Doping i Øst-Tyskland

Doping i Øst-Tyskland ble i stor grad utført på oppdrag fra myndighetene i Øst-Tyskland. Dopingprogrammet gikk over flere tiår, og ble gjennomført ved å gi prestasjonsfremmende doping til landets idrettsutøvere. Dopingmedikamentene ble gitt til utøverne enten med eller uten deres kjennskap, og resulterte i seire i internasjonale konkurranser som de olympiske leker.

Den systematiske dopingen opphørte i 1989 som en konsekvens av kommunistregimets fall. Flere utøvere sliter i dag med helseproblemer som følge av det langvarige steroideforbruket.[trenger referanse]

Historie rediger

Øst-Tyskland låste seg fra idrettsverden i 1965, og i 1977 testet Ilona Slupianek positivt for anabole steroider under et europacupstevne i Helsingfors. Etter dette ble flere utøvere testet før de kunne sendes hjem. Kreischalaboratoriet i Kreischa i Dresden kom under regjeringens kontroll, som innebar at det ble gjort 12 000 tester av alle idrettsutøverne i landet, men ingen ble utestengt.

Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) utestengte senere Slupianek i 12 måneder, en utestengelse som utløp under EM i friidrett i Praha året senere.