Domsprofeter er en betegnelse som er brukt om de profeter som virket i Israel og Juda i tiden før bortførelsen (586 f.Kr.). De kalles domsprofeter på grunn av det store innslag av domsord i deres forkynnelse.

De fremste domsprofeter i Israel var Amos, Hoseas og Mika og i Juda Jesaja og Jeremia. De forkynte ikke lenger som enkelte av sine forgjengere, uforbeholdent lykke og fremgang for sitt land og sitt folk, men på bakgrunn av sine anklager om sosial urett og frafall fra Israels Gud forkynte de straff over sitt eget folk.

Andre religioner rediger

Betegnelsen blir i faglitteraturen også brukt om profeter i andre religioner, f.eks. Muhammad.