Djevleøya

(Omdirigert fra «Djeveløya»)

Djevleøya eller Djeveløya (fransk Île du Diable) er en liten øy i Atlanterhavet utenfor kysten av Fransk Guyana. Den var den strengeste delen av en fransk fangekoloni inntil 1946.

Djevleøya
Djeveløya
Île du Diable
Djevleøya sett fra Île Royale.
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
ØygruppeÎles du Salut
Areal 0,346 km²[1]
Lengde 0,94 km
Bredde 0,32 km
Administrasjon
LandFransk Guyanas flagg Fransk Guyana
ArondissementCayenne
Posisjon
Kart
Djevleøya
5°17′38″N 52°35′00″V

Îles du Salut med Djevleøya.

Fangekolonien ble grunnlagt av Napoleon III i 1852, og Djevleøya ble et av de mest berømte fengsler i historien. Den tilhørte fangekolonien som hadde sitt hovedkvarter i Kourou på fastlandet, og som også omfattet andre øyer. Navnet "Djevleøya" brukes likevel ofte som fellesbetegnelse på hele straffekolonien. Omkring 80 000 fanger ble sendt dit mellom 1852 og 1946, og svært mange av dem vendte aldri tilbake fra det sykdomsbefengte fengselet. Selve Djevleøya huset bare et fåtall av disse fangene. Hva gjaldt sykdom var ikke øya det verste stedet, ettersom epidemier ikke så lett nådde øya.

Fordi Djevleøya var den delen av straffekolonien som det var vanskeligst å rømme fra, ble gjerne de fangene som utgjorde den største rømningsfaren plassert der. De kunne være alt fra politiske fanger til mordere. Blant kjente fanger var den uskyldig dømte jødiske offiseren Alfred Dreyfus og den senere forfatteren Henri Charrière. Det var gjennom Dreyfus' skjebne at det oppsto mye publisitet omkring øya i 1895. Charrière, oftest kjent som Papillon («sommerfugl»), klarte å rømme fra Djevleøya, og skrev boken Papillon om sine erfaringer. Den er senere filmatisert, også med tittelen Papillon, med Steve McQueen og Dustin Hoffman i hovedrollene.

En annen kjent bok om straffekolonien er Den tørre giljotinen av Rene Belbenoit, utgitt i 1938. Boken viste fangekoloniens gru, og bidro til at opinionen vendte seg mot denne straffemetoden. Man sluttet å sende fanger dit samme år, og det er grunn til å tro at boken påvirket debatten kraftig. De fangene som allerede var der ble sittende til 1946, en venteperiode som antagelig ble forlenget kraftig av andre verdenskrig, da Frankrike hadde større bekymringer enn sine fanger. Da fangekolonien ble nedlagt vendte de fleste tilbake til Frankrike, men en del valgte å bli i Fransk Guyana.

En fanges mer eller mindre dagboksopptegnelser finnes i Helvete hinsides havet ført i pennen av Aage Krarup Nielsen og oversatt av Alf Harbitz. I dag ligger øya så nær det franske rakettoppskytningssenteret at tilgangen til øya blir regulert i henhold til oppskytningsprogrammet.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger