Divertimento (fra italiensk divertire, «å underholde»; flertall: divertimenti)[1] er et lettere musikkstykke med mange korte satser. Antallet satser er som regel fra en til ni, men det finnes minst ett med hele tretten satser. Divertimenti har gjerne en underholdende og munter karakter, ofte spilt som taffelmusikk eller utendørs. Fram mot slutten av 1700-tallet[1] var divertimenti populære ved europeiske hoff. En av de mest kjente komposisjonene er Wolfgang Amadeus Mozarts Divertimento i F-dur, KV 138. Av andre komponister som skrev divertimenti kan nevnes Leopold Mozart, Carl Stamitz, Joseph Haydn og Luigi Boccherini.

1800-tallet ble divertimentoen umoderne, men noen 1900-talls-komponister har tatt i bruk formen, eksempelvis Béla Bartók med Divertimento for strykeorkester og Leonard Bernstein med Divertimento for Symphonic Band.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Divertimento», Bokmålsordboka

Eksterne lenker rediger