Diskusjon:Haldenreaktoren

Diskusjon: Haldenreaktoren

Siste innlegg: for 8 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Hei,

Jeg ser at Wikipedias artikkel om Haldenreaktoren inneholder en viktig feil. Det påstås at reaktoren ligger i Månefjellet. Det gjør den ikke. Den ligger i nabofjellet rett øst for Månefjellet, Høkefjellet. Jeg bodde på Høkefjellet, i nåværende Oskleva 55 i Halden under utbyggingen seint på femtitallet. Vårt hus rista kraftig under sprengningsarbeidet, og jeg selv klatra ned Høkefjellet for å se Kong Olav komme til den offisielle åpningen av reaktoren i 1959.

Takk for info. Vet du hvor vi kan finne mer info om dette? Mvh Erik d.y. 1. des. 2015 kl. 00:10 (CET)Svar

Endret eksterne lenker

Siste innlegg: for 5 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Haldenreaktoren. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. apr. 2019 kl. 14:50 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker

Siste innlegg: for 3 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Haldenreaktoren. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20160311204521/http://www.nrpa.no/temaartikler/90276/norske-atomanlegg til http://www.nrpa.no/temaartikler/90276/norske-atomanlegg

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. feb. 2021 kl. 00:38 (CET)Svar

Kilder & data for Kjeller-reaktoren

Siste innlegg: for 1 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Reaktoren hadde en varmeeffekt på 2MW, og brukte tungtvann som moderator og kjølemiddel. Kjernebrenselet består av lavanriket uran.^[1]. Reaktoren ble operert ved atmosfærisk trykk og en kjølevann/moderatur-temperatur på 55 grader celsius.^[2]

Varmen fra det sekundære kjølevannet ble brukt til oppvarming av Instituttets bygninger.^[3]

►en:JEEP II◄ Ponken (diskusjon) 6. apr. 2023 kl. 11:38 (CEST)Svar

^ https://www.ife.no/no/ife/avdelingerhttps://www.ife.no/no/ife/avdelinger/reaktordrift/reaktordrift. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ http://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/PDF/te_1625_web.pdf
^ https://web.archive.org/web/20160426062016/https://www.ife.no/no/ife/avdelinger/reaktordrift/reaktordrift/reaktordrift/reaktordrift%7Ctittel%3DReaktordrift — IFE|besøksdato=2016-04-25|verk=www.ife.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160426062016/

Nytt emne

[:0-1] ttps://www.ife.no/no/ife/avdelingerhttps://www.ife.no/no/ife/avdelinger/reaktordrift/reaktordrift. Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[2] ttp://www-pub.iaea.org/MTCD/publications/PDF/te_1625_web.pdf

[3] ttps://web.archive.org/web/20160426062016/https://www.ife.no/no/ife/avdelinger/reaktordrift/reaktordrift/reaktordrift/reaktordrift%7Ctittel%3DReaktordrift — IFE|besøksdato=2016-04-25|verk=www.ife.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160426062016/

[1]

[2]

[3]