Diskusjon:Fredrik Rütter
Jeg finner det urimelig å forlange at det skal legges inn referanser på karrierer som var over før internett kom opp å stå. Fredrik Rütter gikk av som ballettdanser i Nasjonaballetten i 1988. Han var sjef for Carte Blanche i Bergen fra 1992-94. Ingen av disse institusjonene har elektronisk informasjon liggende ute fra så langt tilbake i tid. Jeg har nå lagt inn hans presentasjon i Norsk Biografisk Leksikon, som ble lagt ned takket være Wikipedia. Jeg håper det kan fjerne den boksen som uttrykker tvil om sannhetsgehalten i artikkelen om en av Norges fremste dansere. For en ny bidragsyter er det sjokkerende å oppleve at en gjeng med amatører og nerder kan få lov til å definere leksikon-verdenen på nytt. Hilde Holbæk-Hanssen (diskusjon) 26. feb. 2016 kl. 19:28 (CET)
- Alt skal bekreftes, se om det det står skrevet i en avis eller i en bok, det kan også brukes som referanse. Den eneste forskjellen mellom store norske og Wikipedia er at Wikipedia oppgir sine kilder.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. feb. 2016 kl. 19:32 (CET)
Det er nok langt flere forskjeller på Store Norske og Wikipedia. Store Norske har en redaksjonell prosess før de slipper til et innlegg, der de sjekker sannhetsgehalt, skrivekvalitet og seriøsitet. Bøker - og særlig aviser - kan være upålitelige kilder. Ikke alle deler av samfunnslivet får like seriøs behandling i media. At noe har stått i en avis er ikke bevis for at det er sant. Ikke alle journalister er etterrettelige, sjekker sine kilder eller er nøye på sitatsjekk. Seriøse leksika, som Norsk Biografisk Leksikon, baserte sine artikler på både skriftlige kilder og intervjuer. De la ikke ikke fotnoter på annethvert ord, slik Wikipedias iherdige voktere legger opp til, men la referansene til slutt - i tillit til at leserne klarte å finne ut hva som refererte seg til hva. Selv da kunne det oppstå feil. Så når jeg har rettet årstallet for når Fredrik Rütter og Mona Levin flyttet sammen, er det fordi de har fortalt meg det og at det som sto på Wikipedia var feil. (Jeg var t.o.m. hjemme hos dem og så det i 1996, men sånt skrive man ikke i et leksikon.) Hvem vet best? Den skriftlige kilden eller paret selv? Blir det "sant" at de flyttet sammen fordi noen har misforstått og trodde de først flyttet sammen da de flyttet il Sandefjord i 2001? Siden Wikipedia har fortrengt tradisjonelle leksika, må de nok på et eller annet tidspunkt akseptere å bli primærkilde. Viktige opplysninger må stå et sted først. Et seriøst leksikon kan ikke bare gulpe opp hva andre har skrevet. OG: En veldig betenkelige side ved Wikipedia, er at de har erstattet profesjonelle forfattere og forskere med overraskende mange anonyme bidragsytere. At man ikke er villig stå for det man skriver og mener, finner jeg useriøst - og kanskje feigt?Hilde Holbæk-Hanssen (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 15:02 (CET)
- Du har rett i at det er flere forskjeller, vi kan sikkert lage en lang liste over de. Det er ingen fast redaksjon, derfor har vi referansene. I et leksikon skrevet av fagpersoner, så stoler man på at de som har skrevet det som står vet hva de snakker om, her på Wikipedia går ikke det an, siden hvem som helst kan skrive hva som helst. Derfor har vi referansene, som plasseres etter hva de bekrefter. Bidragsyteren og leseren kan selv bestemme om kilden er pålitelig eller ikke. Wikipedias mål er verifiserbarhet, ikke sannhet. Kildene og referansene sier hva vi skal skrive, ikke det vi «bare vet». Parrets dato her er bekreftet til å være 2001, hvis det faktisk er noe annet, så kan referansen og tallet byttes ut når en kilde på det nye tallet er funnet.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. feb. 2016 kl. 15:14 (CET)
Hvis Wikipedias mål ikke er sannhet, er det ubrukelig som oppslagskilde. Hva skal det brukes til?Hilde Holbæk-Hanssen (diskusjon) 28. feb. 2016 kl. 17:13 (CET)
- Det som kan verifiseres og det som er sant pleier å overlappe en hel del, derfor fungerer det. Det som kan bekreftes er for leseren skyld sannheten.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. feb. 2016 kl. 17:17 (CET)