Festosdisken
Festosdisken er en sirkelrund skive av brent leire på omtrent 15 cm i diameter med innskrifter på begge sider. Det er i alt 241 tegn. 45 forskjellige, som er preget med stempler i en spiral, tilsynelatende utenfra og inn mot sentrum. Disken er antatt å komme fra det minoiske palasset på Festos og den antatte dateringen er fra midten til slutten av minoiske bronsealder. Diskens mening og formål samt det opprinnelige geografiske opphavet er omdiskutert, noe som gjør denne til en av arkeologiens mer berømte mysterier. Disken er stilt ut i det arkeologiske museum av Heraklion på Kreta, Hellas, som er hovedsamling av arkeologiske funn fra minoisk epoke.
Oppdagelse
rediger
Festosdisken ble oppdaget i det minoiske palasset på et arkeologiske funnsted i nærheten av Hagia Triada på sørkysten av Kreta.[1] Disken ble funnet i kjelleren av rom nr 8 i bygning nr 101 i en gruppe av bygninger nordøst i hovedpalasset. Denne grupperingen av fire rom var hovedinngangen til palasskomplekset. Den italienske arkeologen Luigi Pernier fant under sin utgraving den 3. juli 1908 av det første minoiske palasset denne usedvanlige intakte «disken» på omtrent 15 cm i diameter og jevnt over litt mer enn en centimeter tykkelse.
Det ble funnet i hovedcellen til et underjordisk lagerrom i tempelet. Disse kjellercellene, som bare er tilgjengelige ovenfra, var dekket av et tynt lag med gips. Innholdet i cellene var i liten grad verdifulle gjenstander og hadde mye svart jord og aske blandet med brente bein av storfe. I den nordre delen av hovedcellen ble en linear A PH-1-blokk også funnet. Denne lå i det samme svarte jordlaget, noen få centimeter sørørst fra Festosdisken og omtrent 50 cm over gulvet. Funnsted var kollapset antakeligvis på grunn av et jordskjelv som kan ha sammenheng med det eksplosive utbruddet til Santorinivulkanen som påvirket store deler av middelhavsområdet rundt 1628 f.Kr..
Datering
redigerYves Duhoux daterte i 1977 disken til et sted mellom 1850 f.Kr. og 1600 f.Kr. (MMIII) basert på Luigi Pernier's rapport som sier at disken ble funnet i en uforstyrret kontekst som hører til den midtre minoanske perioden. Jeppesen daterte i 1963 disken til etter år 1400 f.Kr. (LMII-III). Louis Godart sa i 1990 at arkeologisk sett kan disken dateres til nårsomhelst i den midtre til senere minoanske perioden (MMI-LMIII, som dekker mesteparten av den andre årtusenet f.Kr.) da han var tvilende til Pernier sin rapport. J. Best[2] foreslår en dato i begynnelsen av det 14. århundret f.Kr. (LMIIIA) basert på hans datering av PH-1-blokken.
Muligheten for at disken er en forfalskning har også kommet opp[3] En artikkel i juli/august-utgaven for 2008 av Minerva konkluderer med at den ble laget kort tid før den ble «oppdaget». Artikkelen mener også at det muligens var Pernier som fikk den laget i sjalusi etter Arthur Evans sine oppdagelser ved Knossos.[4] En termoluminescenstest kan fastslå den faktiske datoen for produksjonen, men denne testen har enda ikke blitt tillatt.[3]
Referanser
rediger- ^ Hogan, C. Michael (2007): «Phaistos fieldnotes» i: The Modern Antiquarian
- ^ (i Achterberg et al. 2004)
- ^ Eisenberg, Jerome M. (juli–august 2008). «The Phaistos Disk: One Hundred Year Old Hoax?». Minerva (19.4): s. 9-24. sitert i Hirst, K. Kris (27. juni 2008). «Is the Phaistos Disk a Hoax?». About.com. Arkivert fra originalen 30. juni 2008. Besøkt 27. juni 2008.
