Wikipedia

Dimitar Glavsjev

Dimitar Borisov Glavsjev (født 1963) er en bulgarsk politiker som fra 9. april 2024 har vært Bulgarias statsminister og leder av et forretningsministerium.[1][2] Han er partipolitisk uavhengig, og han er også leder for den bulgarske riksrevisjonen. Han var tidligere medlem av det konservative partiet GERB og satt også i nasjonalforsamlingen fra 2009 til 2021. En kort periode i 2017 var han også nasjonalforsamlingens president.

Dimitar Glavsjev
Født15. aug. 1963Rediger på Wikidata (60 år)
Sofia
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Liste over presidentene for Bulgarias nasjonalforsamling (2017–2017)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (42nd National Assembly of Bulgaria, 23rd MMC – Sofia-city 23, 2013–2014)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (44th National Assembly of Bulgaria, 23rd MMC – Sofia-city 23, 2017–2021)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (43rd National Assembly of Bulgaria, 23rd MMC – Sofia-city 23, 2014–2017)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (45th National Assembly of Bulgaria, 23rd MMC – Sofia-city 23, 2021–2021)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (46th National Assembly of Bulgaria, 23rd MMC – Sofia-city 23, 2021–2021)
  • medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (41st National Assembly of Bulgaria, 23rd MMC – Sofia-city 23, 2009–2013)
  • Bulgarias statsminister (2024–)
  • Bulgarsk utenriksminister (2024–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet for nasjonal og global økonomi
PartiGERB (–2023)
partiløs (2023–)
NasjonalitetBulgaria
Dimitar Glavsjev på Commons

Biografi

rediger

Han ble født 15. august 1962 i Sofia. Han tok eksamen i økonomisk revisjon ved University of National and World Economy (den gang kjent som '"High Research Institute" Karl Marx') i 1987.[3] Han har også en universitetsgrad i "Internationale økonomiske forhold".[4] Han har jobbet som revisor i 30 år, 20 av dem som uavhengig revisor.[5]

Parlamentsmedlem

rediger

Glavsjev ble innvalgt i parlamentet i 2009 for partiet GERB i landets 41. nasjonalforsamling. Han satt som medlem i 5 valgperioder. Han satt i budsjett- og finanskomiteen[6] og i denne posisjonen var han blant annet delaktig i innføringen av loven om riksrevisjon i 2010. I 2011 ble han parlamentarisk leder for GERB. I den 43. parlamentsforsamling var han forsamlingens visepresident og han ledet forhandlingene under president Tsetska Tsasjevas fravær.[7] Han ledet forsamlingen fra 18. april til 17. november 2017. Han trakk seg 17. november etter en episode med sosialistpartiets (BSPs) leder Korneliya Ninova der han beordret henne til å forlate møtet for å ha fornærmet daværende statsminister Bojko Borisov.[8]

I den 44. parlamentsforsamlingen ledet han Bulgarias interparlamentariske delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling.[9]

Glavsjev stilte ikke til valg for en ny periode under valget i 2021.

Leder for Riksrevisjonen

rediger

Den 12. juli 2023 ble Glavsjev nominert til leder for den bulgarske riksrevisjonen av samarbeidspartiene GERB og SDS.[10] Han ble valgt til posisjonen av nasjonalforsamlingen den 26. juli med 148 stemmer.[11] Det var noe uro rundt valget på grunn av at hans forgjenger Tsvetan Tsvetkov var blitt fjernet fra stillingen i strid med de konstitusjonelle reglene.[12]

Leder for forretningsministeriet

rediger

Den 28. mars 2024, etter at regjeringen Denkov hadde trukket seg og regjeringsforhandlingene hadde brutt sammen, hadde Glavsjev et møte med president Rumen Radev. Etter nye konstitusjonelle regler var det klart at han, som riksrevisor, var kvalifisert til å kunne lede et forretningsministerium.[13] Dagen etter utnevnte Radev ham til leder for forretningsministeriet og innkalte ham til et nytt møte 30. mars.[14] Glavsjev presenterte sin statsrådliste 5. april.[15] Bulgarias sosialistparti (BSP) deltok ikke i forhandlingene om forretningsministeriet, og den liberale partialliansen PP-DB forlot møtet da Glavsjev valgte å beholde den sittende innenriksminister Kalin Stojanov, samt andre potensielt kontroversielle ministre.[16] Etter møtet karakteriserte Glavsjev valget av Stojanov som «vanskelig», men rettferdiggjorde det med å vise til den nylige avgangen til statssekretær Zhiyko Kotsev som ikke etterlot andre muligheter.[17]

Han ble tatt i ed i nasjonalforsamlingens nærvær 9. april med mandat om å styre fram til en nyregjering kan dannes etter valget i 2024.[18] Under en felles pressekonferanse med avgående statsminister Nikolai Denkov ga forsikringer om et rettferdig nyvalg og stabilitet i Bulgaria.[19]

Bare en uke etter utnevnelsen avsatte Glavsjev to av ministrene, utenriksminister Stefan Dimitrov og mat- og landbruksminister Kiril Vutev, angivelig for at de ikke fylte sine roller.[20] I deres sted utnevnte han Daniel Mitov, parlamentsmedlem fra GERB, til utenriksminister, og Georgi Tahov, leder for det statlige landbruksfondet, til landbruksminister. Mitov annonserte etter kort tid at han ikke tok vervet, mens Glavsjev hevdet at han ikke hadde andre aktuelle kandidater. Den 20. april kunngjorde Glavsjev at han ville foreslå seg selv som fungerende utenriksminister.[21] Han ble utnevnt til dette av presidenten den 22. april.[22]

Referanser

rediger
  1. ^ «Bulgaria's caretaker PM-designate Glavchev presents nominees for interim government». The Sofia Globe. 5. april 2024. Arkivert fra originalen 10. april 2024. 
  2. ^ «Caretaker Prime Minister Dimitar Glavchev». www.bta.bg. Arkivert fra originalen 6. april 2024. 
  3. ^ «Новият председател на парламента е възпитаник на УНСС» (bulgarsk). UNWE. 19. april 2017. Arkivert fra originalen .  Parameteren |arkiv-date= støttes ikke av malen. (hjelp)
  4. ^ «Кой е Димитър Главчев» (bulgarsk). 24chasa. 19. april 2017. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  5. ^ «Биография: Кой е Димитър Главчев» (bulgarsk). Nrd. 30. mars 2024. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  6. ^ «Биография на кандидата за служебен министър-председател Димитър Главчев» (bulgarsk). BTA. 30. mars 2024. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  7. ^ «Кой е Димитър Главчев» (bulgarsk). 24chasa. 19. april 2017. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  8. ^ «Радев посочи Димитър Главчев за служебен министър-председател» (bulgarsk). Euronews. 30. mars 2024. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  9. ^ «Биография на кандидата за служебен министър-председател Димитър Главчев» (bulgarsk). BTA. 30. mars 2024. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  10. ^ «ГЕРБ издига кандидатурата на Димитър Главчев за председател на Сметната палата» (bulgarsk). Dnevnik. 12. juli 2023. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  11. ^ «Народното събрание избра Димитър Главчев за председател на Сметната палата» (bulgarsk). Dnevnik. 26. juli 2023. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  12. ^ «КС "отмени" освобождаването на Цветан Цветков като председател на Сметната палата» (bulgarsk). Lex. 22. juni 2023. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  13. ^ «Започнаха срещите за служебен премиер: Росен Желязков, Димитър Радев, Димитър Главчев» (bulgarsk). Big5. 28. mars 2024. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  14. ^ «Президентът избра Димитър Главчев за служебен премиер» (bulgarsk). Mediapool. 29. mars 2024. Arkivert fra originalen 30. mars 2024. 
  15. ^ «Главчев представи служебния кабинет: Старал съм се в него да попаднат експерти» (bulgarsk). Investor.bg. 5. april 2024. Arkivert fra originalen 8. april 2024. 
  16. ^ «ПП-ДБ си тръгнаха "взривени" от консултациите. Радев ги прати да си говорят с Главчев» (bulgarsk). Mediapool.bg. 5. april 2024. Arkivert fra originalen 10. april 2024. 
  17. ^ «Главчев: Най-трудно ми беше решението за Калин Стоянов» (bulgarsk). Plovdiv24.bg. 5. april 2024. Arkivert fra originalen 10. april 2024. 
  18. ^ «Bulgarian parliament formally approves caretaker government to run country until June 9 elections» (engelsk). Associated Press. 9. april 2024. Arkivert fra originalen 11. april 2024. 
  19. ^ «Какво си казаха Николай Денков и Димитър Главчев при предаването на властта» (bulgarsk). BNT. 9. april 2024. Arkivert fra originalen 9. april 2024. 
  20. ^ «Седмица след клетвата: Служебният премиер иска да смени двама министри (ОБЗОР)» (bulgarsk). Nova. 
  21. ^ «Димитър Главчев предложи себе си за външен министър» (bulgarsk). 24chasa.bg. 
  22. ^ «С указ на президента: Димитър Главчев е назначен и за външен министър» (bulgarsk). Nova. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dimitar_Glavsjev&oldid=24547566»