Difterivaksine

Difterivaksinen er en immuniserende vaksine mot bakterien Corynebacterium diphtheriae som forårsaker difteri.[1] Det har resultert i et fall på mer enn 90% i antallet av tilfeller på verdensplan mellom 1980 og 2000. Det anbefales at man tar tre startdoser, hvorpå virkningen er 95% effektiv.[2]

Bakterien sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. Vaksinen er effektiv i omkring ti år, hvorpå en boosterdose er nødvendig.[2]

BeskrivelseRediger

Vaksinen består av inaktivert difteritoksin som er adsorbert til et aluminiumsalt. Den finnes også som en kombinasjonsvaksine som samtidig beskytter mot kikhoste og stivkrampe.[3]

Vaksinasjonen kan starte i seks ukers alder, med ytterligere doser hver fjerde uke deretter. Difterivaksinen er meget sikker. Betydelige bivirkninger er sjeldne. Smerter kan oppstå på injeksjonsstedet.[2] Det kan bli hevet i et par uker etter vaksinasjonen.[4] Vaksinen er sikker i både graviditet og for folk som har dårlig immunfunkdjon.[4]

Difterivaksine kommer i flere forskjellige kombinasjoner.[5] Disse omfatter tetanustoxoid (kjent som dT og DT-vaksine), og en annen variasjon som også inneholder stivkrampe og kikhostevaksine, kjent som DPT-vaksinen.[2]

World Health Organisation har anbefalt bruken av difterivaksiner siden 1974.[2] Ca 84% av verdens befolkning er vaksinert.[6] Den gis som en intramuskulær injeksjon. Vaksinen skal oppbevares kaldt, men ikke frossen.[4]

Difterivaksinen ble utviklet i 1923.[7] Det er på WHOs liste over livsviktige legemidler, som en av de viktigste medisiner i et grunnleggende helsesystem.[8] Engrospris i utviklingslandene for en versjon som inneholder tetanustoxoid, var i 2014 mellom 0,12 og 0,99 USD per dose.[9] I USA koster de mindre enn 25 USD.[10]

I NorgeRediger

Vaksinen har vært en del av Norges barnevaksinasjonsprogram siden 1952 og består av tre doser ved henholdsvis 3, 5 og 12 måneders alder.

ReferanserRediger

  1. ^ «MedlinePlus Medical Encyclopedia: Diphtheria immunization (vaccine)». Arkivert fra originalen 2. mars 2009. Besøkt 7. mars 2009. 
  2. ^ a b c d e «Diphtheria vaccine» (PDF). Wkly Epidemiol Rec. 81 (3): 24–32. 20. januar 2006. PMID 16671240. 
  3. ^ [1] Arkivert 8. januar 2013 hos Wayback Machine. (Besøkt 1. februar 2012)
  4. ^ a b c Atkinson, William (mai 2012). Diphtheria Epidemiology and Prevention of Vaccine-Preventable Diseases (12 utg.). Public Health Foundation. s. 215–230. ISBN 9780983263135. 
  5. ^ Centre for Disease Control and Prevention. «Diphtheria Vaccination». Department of Health and Human Services. Besøkt 8. november 2011. 
  6. ^ «Diphtheria». 3. september 2014. Besøkt 27. mars 2015. 
  7. ^ Macera, Caroline (2012). Introduction to Epidemiology: Distribution and Determinants of Disease. Nelson Education. s. 251. ISBN 9781285687148. 
  8. ^ «WHO Model List of EssentialMedicines» (PDF). World Health Organization. oktober 2013. Besøkt 22. april 2014. 
  9. ^ «Vaccine, Diphtheria-Tetanus». Besøkt 6. desember 2015. [død lenke]
  10. ^ Hamilton, Richart (2015). Tarascon Pocket Pharmacopoeia 2015 Deluxe Lab-Coat Edition. Jones & Bartlett Learning. s. 313. ISBN 9781284057560.