Differensialdiagnose

Differensialdiagnose er i medisinsk terminologi på alternative sykdommer som kan tenkes å passe med bestemte symptomer, klinisk undersøkelse og resultater av supplerende undersøkelse.[1] For eksempel er paroksysmal hemikrani en viktig differensialdiagnose for klasehodepine (og omvendt), fordi symptomene er så like. Likeledes er hemicrania continua en differensialdiagnose for migrene, av samme årsak.

Hvert steg i en diagnostisk prosess avgjøres på basis av en liste av differensialdiagnoser, og vurderinger om sannsynlighet og nytte. Listen kan være kun i legens tanker, eller kan formaliseres ved å skrives inn i medisinsk dokumentasjon. Bruken av differensialdiagnoser er ofte en systematisk metode for å bestemme pasientens sykdom ved at en først setter opp en liste over hvilke sykdommer som har pasientens symptomer til felles, før en systematisk gjør tester som enten bekrefter eller avkrefter de enkelte sykdommene på listen. Tanken er at den sykdommen en står igjen med til sist er den sykdommen pasienten faktisk lider av.

Det er vanlig å dele differensialdiagnosene opp i hvilke som er mest sannsynlig, hvilke som er mindre sannsynlig og ikke minst sykdommer som, på grunn av alvorlighetsgrad, alltid må utelukkes eller i det minste ikke overses. Listen over differensialdiagnoser vil oppdateres etter hvert som sykdommen utvikler seg og resultat av utredning foreligger.

Referanser rediger

  1. ^ Nylenna, Magne. (2018, 4. desember). Differensialdiagnose. I Store medisinske leksikon. Hentet 29. januar 2019 fra https://sml.snl.no/differensialdiagnose.