Åpne hovedmenyen

Dialogsenteret Emmaus

Dialogsenteret Emmaus (eller helt korrekt: «Emmaus. Senter for dialog og spiritualitet») ble etablert i januar 1991 av Den nordisk kristne buddhistmisjon (nåværende Areopagos). Senteret ble etablert på Grünerløkka i Oslo, bl.a. i samarbeid med Paulus menighet (Den norske kirke). Senteret henter sitt navn fra en landsby utenfor Jerusalem, omtalt i Lukasevangeliets kapittel 24 (Jesu møte med Emmausvandrerne).
Senteret ble nedlagt 31. desember 2009 etter 19 års drift. Deler av Emmaus' virksomhet og begge de ansatte gikk da over i det nye Kirkelig dialogsenter (KD) som ble opprettet i 2010. KD er resultat av et samarbeid mellom Stiftelsen Areopagos (som tidligere drev dialogsenteret Emmaus alene) og Oslo bispedømme i Den norske kirke. KD er også en videreføring av Oslo bispedømmes Gud i Storby-prosjekt og andre dialoginitiativ i bispedømmet gjennom de siste årene. KD viderefører også Mellomkirkelig Råd for Den norske Kirke sitt ROM-prosjekt («Religionsmøte og menigheten», senere «Ressursmenigheter i religionsdialog»).
Emmaus' avvikling ble markert med gudstjeneste, kirkekaffe og seminar i Paulus kirke på Birkelunden i Oslo, søndag 17. januar 2010.

Emmaus har fra starten konsentrert sin virksomhet omkring arbeid med interreligiøs dialog, kristent spiritualitetsarbeid og studier. I Emmaus’ handlingsplan blir det understreket at en dialogisk spiritualitet er et bærende element i alle deler av arbeidet. De tre arbeidsområdene oppfattes som gjensidig avhengig av hverandre. Ut av arbeidet har Emmaus også drevet med formidling av erfaringer fra arbeidet med dialog og spiritualitet. Grunnleggende for Emmausarbeidet er en økumenisk åpen holdning, et bevisst kjønnsperspektiv, og dialogen som holdning og væremåte. Dette blir også reflektert i meditasjonsarbeidet og arbeidet med liturgi, og kommer til uttrykk gjennom valg av tekster og salmer, refleksjon omkring tekster, presentasjonen av tekster og bønner, bruk av bønner og symbol. I ett av Emmaus´ sine dokument står det slik: «Kristus kaller oss til å bære kjærligheten fram i verden og til å skape forståelse og fred mellom mennesker. I Emmaus ønsker vi å svare på dette kallet ved å praktisere meditasjon og dialog.» Dette er en formulering som seier noe om hvordan Emmausarbeidet ønsker å skape åpne steder for menneskers tro eller religiøse lengsel, eller bare åpenhet for seg selv og for andre.

DialogarbeidRediger

Dialogarbeidet har i særlig grad dreid seg om møtet med nyreligiøse miljøer, buddhisme og islam. På bakgrunn av Emmausstyrets og tenkegruppens arbeid og refleksjon om dialog, formulerte i 2003 daværende prest i Emmaus, Anne Hege Grung, det som har blitt stående som Emmaus’ dialogtenkning:

Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte.

Formuleringen er et teologisk begrunnet, etisk ideal for møtet med mennesker både i meditasjons- og dialogarbeidet. Den maner til bevissthet om maktforhold man står i som dialogpartner eller leder for meditasjon, og i andre relasjoner man står i. Den har også blitt en referanseramme for hva dialogens egentlige hensikt er: å skape rom for møter der samtaler om tro og praksis kan gi rom for en dypere gjenkjennelse og kunnskap om hverandre. Et sted hvor en ikke-diktert forandring kan skje, men også et sted som kan romme smerten over ikke å forstå hverandre. Formuleringen har blitt Emmaus’ kjennemerke i mangfoldet av dialogprosjekter og dialogdefinisjoner i Norge.

SpiritualitetsarbeidRediger

Spiritualitetsarbeidet har siden starten hatt et særlig fokus på kristen dypmeditasjon. Dette er den meditasjonspraksis som beskrives som objektløs. Det vil si at Gud søkes i stillheten, fremfor å meditere over tekst eller bilde under selve meditasjonsøktene. I denne formen for meditasjon søker man å stille seg inn på en tilstand av oppmerksomhet løst fra ambisjoner, og pusten er forankring for oppmerksomheten. Noen ber Jesusbønner i takt med sin egen pusterytme, mens andre sitter i ordløs stillhet. Tradisjonen søker å anerkjenne mennesket som skapning ved også å tilby en praksis for kroppen. Under Emmaus’ '«pusterom»' i Paulus kirke på mandager inngår avspenning og meditativ bevegelse som en del av den kontemplative praksis. Disse øvelsene fremmer en dypere pust og kan hjelpe kroppen og sinnet mot en større opplevelse av tilstedeværelse og ro. Psuterommet drives i dag videre av frivillige krefter, og tilbyr åpne medtasjoner i Paulus kirke hver mandag (i perioden når Paulus kirke er under oppussing finner Pusterom sted i Sofienberg kirke, der Pusterommet ble drevet første halvår i 1992). Pusterommet har hele tiden vært åpent for mennesker med ulik tro eller overbevisning selv om meditasjonene har funnet sted i en kirke. Første del av pusterommet har kun fokus på avspenneingsøvelser før 20 minutters kontemplasjon i stillhet på krakker, puster eller stoler. Ut over de praktiske instruksjonene i forbindelse med avspenneingsøvelser er det eneste som sies i løpet av første meditasjonsøkt: «Vi minner hverandre på at vi er oppreiste mennesker, skapt i kjærlighet til kjærlighet». Andre del av pusterommet har tradisjonelt vært knyttet til lesning av bibeltekster eller andre hellige, kontemplative tekster (også fra andre tradisjoner enn den kristne), salmesang og 20 minutters stillhet, avsluttet av en kristen velsignelse. Hver første mandag i månenden hard denne «kveldsmeditasjon» vært erstattet med nattverdsliturgi («Emmausliturgien»).

Gjennom denne praksisen ønsker man å gi en mulighet til å øve blikket og oppdage tilknytningspunter til hverdagslivet, der oppmerksomheten kan øves – og hvor Guds nærvær også er.

Emmaus arrangererte også retreater og innføringskurs i kristen dypmeditasjon. Senteret arrangerte også retreater og kurs sammen med dialogpartnere, f.eks. sammen med nå avdøde Svein Myreng fra den buddhistiske Dharmagruppen i Oslo. Arbeidet med kristen dypmeditasjon videreføres hver mandag kl. 18:45 i dag av frivillige i 'Pusterommet', nå en del av arbeidet i Paulus menighet.

Emmaus har arbeider også med andre uttrykk for kristen spiritualitet, bl.a. gjennom arbeid med liturgi, særlig i fastetiden i samarbeid med staben i Paulus menighet, gjennom arbeid med tekster og tekstforståelse. Særlig viktig er dialogarbeidets betydning for egen spirituell praksis, hvor tanken om at møtet med andre mennesker og tradisjoner preger det enkelte menneske i egen tro og praksis. Emmaus har en forståelse av dialog og spiritualitet som gjensidig avhengig av hverandre i eget arbeid.

Om virksomhetenRediger

Mye av virksomheten har blitt drevet i Paulus kirke på Grünerløkka, samt i kontorlokaler på Olaf Ryes plass 7, hvor det nye Kirkelig dialogsenter også har sine kontorer i påvente av nylokalisering. Emmaus har på det meste hatt 4 ansatte (2 i halv stilling). Det siste året var det ansatt 2 prester i full stilling i Oslo. Kirkelig dialogsenter viderefører disse to prestestillingene. I 2011 ble Kirkelig dialogsenter i Bergen opprettet med en prest i deltidsstilling, og i 2012 ble Kirkelig dialogsenter i Stavanger opprettet med tilsvarende deltidsstilling.

Ut over virksomheten i Oslo driver også grupper i Sarpsborg og Bergen arbeid som ennå bærer navnet 'Emmaus'.

AnsatteRediger

Siden oppstarten har følgende personer vært ansatt i Emmaus (fast ansettelse):

  • Øystein Bråten (prest)
  • Trygve Rø (prest)
  • Oddbjørn Leirvik (prest)
  • Tor Even Fougner (prest)
  • Anne Hege Grung (prest)
  • Omar Nybråten (prest i Emmaus, Sarpsborg)
  • Anne Anita Lillebø (prest)
  • Tina Nordgarden (kontormedarbeider)
  • Signe Myklebust (kontormedarbeider)
  • Steinar Ims (prest)
  • Torbjørn Askevold (kontormedarbeider)

I tillegg har flere personer vært ansatt i Emmaus i vikariater eller som sivilarbeider.

Eksterne lenkerRediger