Det var ved juletid

«Det var ved juletid» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet til sin visespalte i «Magasinet For Alle» på 1950-tallet. Den er også med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Visa er av ukjent opprinnelse, som de fleste skillingsvisene. Den kan minne litt om skillingsvisa om «Brevet».

Teksten

1.Det var en gang jeg hadde meg en venn,
den elsket jeg nest Gud i himmlen.
Jeg reiste ut det var på tre års tid
og kom igjen, det var ved juletid.

2.Det var det første som jeg tenkte på
det var til lille vennen min å gå.
For der å skue ut i hennes blikk,
som så mang en gang hadde skuet ut i mitt.

3.Å da jeg kom til lille vennen min
da satt hun der med sorgen i sitt sinn.
På armen hadde hun et stedebarn
og tårene på hennes kinner randt.

4.Jeg sa: God aften kjæreste Kristin
her har du atter lilla vennen din.
Men hva er det for et barn du har hos deg
Å Gustav, Gustav kan du tilgiva meg.

5.Nu har jeg funnit meg en annen venn
hvor jeg om kvelden trygt kan gange hen.
En venn som jeg kan legge til mitt kinn
en venn som aldri meg bedrage vil.

6.Nu vil jeg slutte her min simple sang
ja den er sørgelig, men den er enda sann.
Og den er diktet av en ung sjømann
som skibsbrudd led på kjærlighetens rand.