Det katalanske opprøret

Det katalanske opprøret (på katalansk kjent som Guerra dels Segadors; spansk: Guerra de los Segadores; engelsk: Reapers' War) var en konflikt som påvirket fyrstedømmet Catalonia mellom årene 1640 og 1659. Det hele endte med en traktat i kjølvannet av den fransk-spanske krigen (1635–1659), som kalles Pyreneene-traktaten, som gjorde at området Roussillon og halvparten av Cerdanya ble overført til Frankrike, og dermed splittet den katalanske befolkningen og de nord-katalanske territoriene fra fyrstedømmet Catalonia og Aragóns kronvelde, og trakk dermed grensene til Spania tilbake til fjellkjeden Pyreneene.

Maleri av Hermenegildo Miralles (1910) som viser drapet på Dalmau de Queralt, greve av Santa Coloma, på Corpus de Sang.

Kart over Catalonia med oppdelinga etter Pyreneene-traktaten.

Opprøret hadde sine røtter i misnøyen blant den katalanske befolkingen over tilstedeværelsen til kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredveårskrigen. Under krigen ble en katalansk republikk utropt i den selvstyrende spanske regionen Catalonia. Ved begynnelsen av opprøret i 1640 var det et samtidig opprør i det da spanskkontrollerte Portugal. De samtidige opprørene mot spansk styre i to motsatte hjørner av den iberiske halvøy, samt konflikten med Frankrike, gjorde at det portugisiske opprøret var vellykket og at Portugal etter 60 år som en del av Spania var i stand til å gjenopprette sin status som et selvstendig land.

Se også

• «Els Segadors», Catalonias nasjonalsang.

Litteratur

• Corteguera, Luis R. (2002): For the Common Good: Popular Politics in Barcelona, 1580-1640. Cornell University Press. ISBN 0801437806; s. 188.
• Elliott, J.H. (1963): The Revolt of the Catalans: a Study in the Decline of Spain (1598-1640). Cambridge.