Det gule chor

(Omdirigert fra Det gule kor)

Det gule chor, offisielt Christiania ridende Borgergarde, ble opprettet ved Reskript af 25de September 1789 og fikk sitt reglement i 1812. Garden skulle opprinnelig bestå av én anfører og 13 frivillige, men fikk etter reglementet av 1838 i tillegg til rittmester én premier- og én sekondløytnant samt 24 menige. Etter 1812 ble korpset offisielt kalt Christiania kongelige Borgergarde. Uniformen ble fastsatt i nevnte reglementer og ble noe forandret ved kongelig resolusjon av 16. mai 1854. Navnet Det gule chor var etter farven på husaruniformen.

Uniformen til Det gule chor fra Norsk Folkemuseums samlinger. Husaruniformen består blant annet av en kort dolman besatt med snorer i tette rader, pelisse, en tilsvarende skulderjakke som henger løst, og et bredt husarskjerf rundt livet (knute- eller snorbelte). Uniformen har tilhørt grosserer cand.jur. Jørgen Young f. 17/7-1824 d.1894. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Uniformen til Det gule chor fra Norsk Folkemuseums samlinger. Husaruniformen består blant annet av en kort dolman besatt med snorer i tette rader, pelisse, en tilsvarende skulderjakke som henger løst, og et bredt husarskjerf rundt livet (knute- eller snorbelte). Uniformen har tilhørt grosserer cand.jur. Jørgen Young f. 17/7-1824 d.1894. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Uniformen til Det gule chor fra Norsk Folkemuseums samlinger. Husaruniformen består blant annet av en kort dolman besatt med snorer i tette rader, pelisse, en tilsvarende skulderjakke som henger løst, og et bredt husarskjerf rundt livet (knute- eller snorbelte). Uniformen har tilhørt grosserer cand.jur. Jørgen Young f. 17/7-1824 d.1894.
Rittmester Hans Fredrik Grüner i Det gule chors karakteristiske uniform

Borgergarden ble sløyfet i 1881 da lov av 28. mai 1881 opphevet borgerbevæpningen. Christiania kommunebestyrelse uttalte seg mot opphevelsen, og anbefalte regjeringens forslag om å «organisere borgerkorpserne slik at de skulde omfatte alle kjøbstæders vaabenføre Mænd som havde en Indtægt paa kr. 1 200 aarlig»,[trenger referanse] og at korpsene ble satt under militært overoppsyn.

Formenn eller rittmestereRediger

  • Iver Elieson (1788)
  • Peter Collett (1788—1792)
  • Peder Arnesen (1792—1800)
  • Jakob Nielsen (1800—1806)
  • advokat Christian Magnus Falsen (senere eidsvollsmann) (1806—1807)
  • Peter Lumholtz (1807—1808)
  • Jens Thyrholm (1808—1813)
  • Jacob Meyer (1813—1832)
  • Ole Heyerdahl (1832—1840)
  • Hans Peter Werner (1840)
  • Westye Egeberg (1840—1846)
  • Anders Lysgaard Spørck (1846—1851)
  • Cornelius I. Wessel (1851—1852)
  • Thorvald Meyer (1852—1858)
  • Jakob Faye (1858—1860)
  • Hans Ludwigsen (1861—1863)
  • Jørgen H. Heftye (1864—1869)
  • Simeon C. W. Radich (1869—1874)
  • Hans Fredrik Grüner (1874—1881)

Da garden ble oppløst var Jørgen Young og Fredrik Meyer ansatt som løytnanter.

Eksterne lenkerRediger