Der Untergang des Abendlandes
Der Untergang des Abendlandes. Umrisse einer Morphologie der Weltgeschichte er den tyske filosofen Oswald Spenglers kulturfilosofiske hovedverk, som utgjør et vendepunkt innenfor historiefaget. Første bind (Gestalt und Wirklichkeit) ble første gang utgitt i 1918 i Wien, andre bind (Welthistorische Perspektiven) 1922 i München. Untergang des Abendlandes (= Aftenlandets undergang, i dansk oversettelse Vesterlandets undergang) var Weimarrepublikkens mestselgende fagbok. Utpå 1930-tallet var ialt 200.000 eksemplarer solgt.[1]
| Der Untergang des Abendlandes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Oswald Spengler | ||
| Språk | Tysk | ||
| Sjanger | Historiefilosofi, essay, sakprosa | ||
| Utgitt | 1918 | ||
I mellomkrigstidens Bulgaria ser det ut til at boken ble en pådriver for bulgarsk nasjonal identitet, slik den fremstod i den eurasiske bevegelsen «Tilbake til Østen».[2]
Spengler anså det for åpenbart at Vestens kultur var på retur, men verket omhandler en underliggende tendens i alle kulturer. Det fikk stor betydning i vestlig filosofi og historietenkning i 1920-årene, ikke minst på bakgrunn av det kulturelle sjokket som første verdenskrig medførte. Spengler mente at alle kulturer bærer i seg en «vilje til makt» som driver dem til sette sine kjerne-idéer - som han kaller «ursymboler» - ut i livet. Ifølge Nietzsche vil mennesket skyte sin lengsels pil foran seg. Dette er for Spengler kjernen i «aftenlandets» - Vestens - idé, et uttrykk for et ønske om og vilje til ekspansjon og erobring. I sin etikk skilte han mellom «rovdyr» og og «planteetere», og satte «rovdyrene» høyest, som de sunneste. På samme måte skiller han mellom «kultur» og «sivilisasjon». Det sistnevnte så Spengler som et tegn på forfall. Når boken slo slik an like etter første verdenskrig, mener filosofen Peter Strasser at dette skyldes Tysklands nederlag og den ydmykende Versailles-traktaten, som Spenglers bok satte inn i en kulturhistorisk sammenheng.[3]
Referanser rediger