Den sosialetiske bevegelsen

Den sosialetiske bevegelsen var en sosial og politisk bevegelse innenfor Den norske kirke og noen frikirkelige samfunn på 1960-tallet og 1970-tallet. Bevegelsen mobiliserte Kirken til å ta et større sosialt og etisk engasjement og i praksis bevege seg inn på politiske stidsområder. Drivkraften for de involverte var nestekjærligheten og gjensidighetsprinsippet i kristendommen.

Bevegelsen var utvilsomt inspirert av samtidens politiske mobilisering omkring spørsmål som avkolonialisering, frigjøringskrig, og miljøvern. Det skjedde også en tilsvarende utvidelse av mange teologers og lekfolks sosiale og etiske engasjemnt i Den katolske kirken, ikke minst inspirert av kamp mot diktatur og økonomisk undertrykking i Latin-Amerika. Frigjøringsteologien innenfor den katolske kirke vakte gjenklang i blant radikale kristne i Norge.

På 1970-tallet var Den sosialetiske bevegelsen for mange sosialt engasjerte unge et reelt alternativ til venstresidens sterke politiske mobilisering. Bevegelsen kanaliserte et sosialt og politisk engasjement innenfor Kirkens og troens rammer.

I dag er kanskje miljøkrisen og global oppvarming de mest levende temaer som vekker til live en sosialetisk bevegelse.[1]

I dagens Norge videreføres engasjemntet fra Den sosialetiske bevegelsen i mange miljøer, blant annet i den tverrkirkelige (økumeniske) bevegelsen Korsvei, som åpent bekjenner seg til denne arven.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Jostein Gaarder, «Et kosmisk ansvar», innlegg i Aftenposten 9.juni 2007. Online versjon
  2. ^ Korsvei.no Arkivert 5. november 2010 hos Wayback Machine., egen presentasjon av organisasjonens historikk.