Den portugisiske restaurasjonskrigen
Den portugisiske restaurasjonskrigen (portugisisk Guerra da Restauração) var krigen mellom Portugal og Spania på 1600-tallet som startet den portugisiske revolusjonen i 1640 og endte med freden i Lisboa i 1668. Den gjorde slutt på den 60 år lange iberiske unionen hvor Spania under habsburgerne hadde hersket over Portugal, og etablerte huset Braganza som poritugisisk kongehus. Årene 1640-1668 så mer og mindre alvorlige konflikter mellom de to landene, ofte i forbindelse med andre konflikter som Tredveårskrigen, den fransk-spanske krigen og krigen mellom Portugal og Nederlandene. Krigen har vært kjent som «restaurasjonskrigen» siden det nasjonalromantiske 1800-tallet.
Hendelser rediger
Restaurasjonskrigen startet 1. desember 1640 da en gruppe konspiratører stormet slottet i Lisboa og avsatte den portugisiske visedronningen Margareta av Savoy. I en kjent episode forsøkte hun å roe folk som demonstrerte på hovedplassen i byen, Terreiro do Paço, uten å lykkes. Den ledende adelsmannen i Portugal, hertugen av Bragança, aksepterte Kronen og ble utnevnt til kong Johan IV av Portugal senere samme dag. Hele hans regjeringstid var preget av kampen for å holde på portugisisk selvstendighet. Etter at kongen døde i 1656 tok dronningen Luisa de Guzmán over som regent.
I 1641 ble en motrevolusjon startet av Den portugisiske inkvisisjonen slått ned under Francisco de Lucena, som henrettet lederne. Også Miguel Luís de Menezes, 2. hertug av Caminha, ble henrettet for å fortsette å støtte de spanske habsburgernes krav på den portugisiske Kronen. Portugal inngikk allianser med Frankrike (1. juni) og Sverige (august). Portugal inngikk også en våpenhvileavtale med Nederlandene, men denne ble bare viktig for den europeiske delen av landene - i kolonirikene deres fortsatte kampen.
Den 26. mai 1644 ble slaget ved Montijo utkjempet mellom spanske og portugisiske styrker nær Badajoz. Portugiserne gikk seirende ut, men spanjolene hevdet de hadde hatt strategisk suksess. Dette året sto den portugisiske byen Elvas imot en ni dager lang spansk beleiring
Den 14. januar 1659 vant portugisiske styrker ledet av mairkien av Marialva, António Luís de Meneses, og Sancho Manoel de Vilhena en avgjørende seier over spanjolene. Etter en fredsavtale mellom Spania og Frankrike 7. november 1659 hadde Spania flere styrker å sende til Portugal. De beleiret Elven tilbake, men ble drevet vekk av António Luís de Meneses.
I 1660 fikk Portugal støtte fra Karl II av England, som var i ferd med å inngå ekteskap med Katarina av Braganza. Portugiserne fikk mulighet til å skaffe soldater, hester og skip fra De britiske øyer. De to landene økte også handelen seg imellom, særlig av vin blandet med konjakk for å tåle overfarten til England - portvin. Engelsk påtrykk gjorde også til at Portugal og Nederlandee inngikk en global avtale hvor nederlenderne godtok portugisisk herredømme over Brasil.
I 1662, kort tid etter at han ble myndig, tok kong Alfonso VI av Portugal all makt fra moren sin og fikk henne sendt i kloster. Rådgivieren hans , Luís de Vasconcelos e Sousa, 3. hertug av Castelo Melhor hadde overbevist Alfonso om at hun var ute etter å ta Tronen fra ham. I stedet fikk hertugen av Castelo Melhor en fremtredende stilling, og overså siste delen av restaurasjonskrigen. Kong Alfonso og rådgiveren hans ble senere avsatt av den yngre broren til kongen, Pedro II av Portugal. Slaget ved Ameixial fant sted 8. juni 1663. Spanske styrker hadde tatt kontroll over store deler av det sørlig Portugal, og fikk nå kontroll over byen Évora. Noen uker senere ble byen tatt tilbake av Sancho Manoel de Vilhena og greven av Mértola. Etter flere portugisiske seire i 1664 og -65, som det viktige slaget ved Montes Claros endte kamphandlingene, selv om ingen fredsavtale ble underskrevet før det var gått tre år. Lisboa-traktaten ble underskrevet i 1668 og gjorde slutt på 28 år med krig. Den spanske regenten Mariana av Østerrike godtok endelige legitimiteten til den portugisiske monarken. Portugal holdt på alle koloniene sine, bortsett fra den nordafrikanske kolonien Ceuta, som ikke hadde godtatt Bragança-dynastiet under krigen.
Litteratur rediger
- Birmingham, David: A concise history of Portugal (2003) ISBN 978-0-521-53686-8
- Hardacre, Paul: The English Contingent in Portugal, 1662-1668, Journal of the Society for Army Historical Research, volume 38 pp. 112–125 (1960)
- Anderson, James Maxwell: The history of Portugal Greenwood Press, 2000 ISBN 0-313-31106-4