Den nye tellemåten
Den nye tellemåten er en endret måte å beskrive tallene mellom 20 og 100.
Den gamle tellemåten ga for eksempel 21, 22, 23 som uttale enogtyve, toogtyve, treogtyve, mens den nye måten skulle være tjueen, tjueto, tjuetre.
I 1949 skrev Telegrafstyret i brev til Samferdselsdepartementet at opplesing av tall burde følge rekkefølgen tallene ble skrevet i.[trenger referanse] Dette ble aktualisert ved at telefonnumrene i Oslo nettopp hadde gått over fra fem til seks sifre. Telegrafstyret hadde gjort en undersøkelse som viste at nedskriving av tallene ga betydelig mindre feil ved titallet lest først, som femtitre for 53. Den nye tellemåten ble drøftet i en fagnemnd som var forløperen til Språkrådet. Saken ble sendt ut på høring og høringssvarene ga absolutt størst støtte for den nye ordningen. 22. november 1950 sluttet Stortinget seg til den nye ordningen.[1] Den nye tellemåten ble innført 1. juli 1951. Telegrafdirektør Sverre Rynning-Tønnesen regnes som arkitekten bak den nye tellemåten.[trenger referanse]
I NRK er de ansatte forpliktet til å bruke den nye tellemåten i tale som kringkastes. Det er likevel mange som fremdeles i 2020 bruker den gamle tellemåten i dagligtale. De unge under 25 år bruker nesten utelukkende den nye tellemåten, men hos de eldre er det tiltagende flere som bruker den gamle tellemåten ved økende alder.[2]
På de fleste språk i Norges naboland (svensk, finsk, islandsk) og engelsk, sies titallet før entallet i slike sammensatte tall; mens dansk og færøysk sier entallet før titallet likesom tysk og nederlandsk. Når tallet skrives ned med titallet først og enkelttallet etterpå kan det bli feil om uttalen er omvendt. Riksmålsforbundets Tor Guttu omtalte i 1997 den gamle tellemåten som riksmål og den nye tellemåten som bokmål.[3]
I bingolokaler har det vært vanlig at slike tall leses opp med både den gamle og den nye tellemåten.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ Forhandlinger i Stortinget 22. november 1950 side 2089
- ^ «Forskning.no Enogseksti eller sekstien». Besøkt 5. august 2020.
- ^ Tor Guttu. «Forskjellene mellom riksmål og bokmål». Språknytt 1997/1. Besøkt 5. januar 2019.
Litteratur rediger
- St. meld. nr. 31. (1950) Ny uttale av visse tallord (Tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet 31. mars 1950, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag. (Foredratt av statsråd Lars Moen.)) (saksopplysninger)
- Botten, Geir. Min lidle norske regnebog. Noen dypdykk i ei lærebok i matematikk fra 1645. Universitetsforlaget 2009.
- Vinje, Finn-Erik. «Tall og tull fra Norsk språkråd». I tidsskriftet Utdanning, hefte: Nr 16 (2003), s. 68-69 : port.
- Kvifte, Bjørn Harald. Den nye tellemåten – departementalt påfunn eller språkforbedring.? : søkelys på tallreformen av 1951. – Oslo , 1978.