Åpne hovedmenyen

Den norske ortodokse kirke var en uavhengig ortodoks kirke med norsk basis, registrert som trossamfunn i Norge, og mottok tilskudd fra staten.[1]

Kirken ble stiftet i januar 1992 på initiativ fra Roger Robbestad. Han var prest under navnet «fader Filippus» i Den apostoliske episkopale kirke. Han ble diakonviet den 26. november 1986, og presteviet av kirkens grunnlegger Dag Giverholt den 14. desember 1986.

Kirken baserte sin teologi på ortodoks lære og ritus. Robbestad ble 14. desember 1991 konsekrert til biskop under navnet «Stefan Georgius» av biskop Daniel Moody og Bertil Alexander Persson for Den apostoliske episkopale kirke. Kirkens generalvikar var gjennom 13 måneder komponist og professor ved Norges musikkhøyskole Trond Hans Farner Kverno, med det kirkelige navn «fader Johannes Ephrem».

Kirken fikk i liten grad aksept blant andre kristne samfunn i Norge.[trenger referanse] Den ble heller ikke anerkjent av de østlige ortodokse nasjonaljurisdiksjonene i Norge, som anså stiftelsen av den som ukanonisk, da den ikke hadde rot i noen av de gamle bysantinske patriarkatene.[trenger referanse] Enkelte innen det ortodokse miljøet i Norge anså den dessuten for å være en provokasjon fordi biskopen var gift.[trenger referanse] Dette siste er omdiskutert i de ortodokse kirkene på verdensbasis, innen en del ortodokse miljøer i vest er mange av den oppfatning at kirkens kanoniske bestemmelser åpner for en slik mulighet. Nevnes skal også at det finnes en del uavhengige ortodokse kirker på verdensbasis. Disse mener at kanonisitet betyr å overholde kirken kanon, ikke nødvendigvis å underkaste seg et av de etniske østlige patriarkatene. På grunn av problemer med det norske økumeniske miljøet og Norges kristne råd, knyttet kirken seg til den nordamerikanske gammelkatolske jurisdiksjonen Christ Catholic Church International (CCCI) i 1997, der den skulle virke som en unert lokalkirke av bysantinsk ritus innen denne jurisdiksjonen. Men Biskop Stefan Georgius gikk videre for å sondere mulighetene for å bli tilknyttet den koptiske kirke – slik den uavhengige kirken Orthodox Church of the British Isles hadde gjort tidligere på 1990-tallet. Dette var det noen av prestene som ikke ønsket å følge med på, på grunn av den koptiske kirkes ikke-kalkedonske lærebasis. Disse sonderingene førte ikke frem. Fader Johannes Ephrem forble innen CCCI, mens biskop Stefan Georgius trakk seg ut og var i en periode prest i Svenska Ortodoxa kyrkan hvor han ble viet til munk og prest av Erkebiskop Michel Laroche i den ukrainske ortodokse kirke.

Det er omdiskutert hvorvidt Den norske ortodokse kirke fortsatte som Den hellige oppstandelses stift innenfor CCCI eller ikke.[trenger referanse] Den norske ortodokse kirke som lokaljurisdiksjon under biskop Stefan Georgies ble oppløst 17. mai 2000, og biskopen trakk seg ut og gikk, etter videreutdanning i visuell kunst, over til kunstfotografering og fotoformidling.[trenger referanse] Det kan hevdes at Den hellige oppstandelses stift er arvtageren til Den norske ortodokse kirke, selv om det opprinnelige navnet ikke lenger brukes. I Norge feirer Den hellige oppstandelses stift en vestlig-ortodoks ritus som i sin tid ble approbert for vestlig bruk av St. John Maximowitz, biskop av San Francisco.

Kirken hadde per 1999 153 medlemmer.

LitteraturRediger

  • Heistø, Rigmor (redaktør): Dette tror vi : 37 norske trossamfunn og livssynsorganisasjoner presenterer seg selv 1997, ISBN 8278860149

ReferanserRediger