Jernkronen (italiensk: Corona di ferro) er en middelaldersk krone som de langobardiske konger lot seg krone med. Kronen forvares i byen Monzas katedral i nærheten av Milano. Kronen er både et relikvarium og et av de eldste kongelige insignier i Europa. Den er drøyt 15 centimeter i diameter og har en omkrets på omkring 56 centimeter.

Jernkronen.

Etter den tradisjonelle oppfatningen ble jernkronen benyttet fra slutten av 500-tallet, og senere av Karl den store, de fleste romerske konger helt til Karl V, i 1805 av Keiser Napoleon I og i 1838 Keiser Ferdinand I av Østerrike da disse ble kronet i egenskap av regenter over Lombardia.

Jernkronen består av en seksdelt grønnemaljert gullring uten spisser, 8 centimeter bred og besatt med edelsteiner og gyldne blomster. Den har fått sitt navn av den smale jernringen som finnes inne i gullringen. Denne jernring skal, ifølge legenden, ha vært smidd av en nagle i Kristi kors og ha blitt innsatt i kronen av den langobardiske prinsesse Teodolinda (593). Naglene skal ha blitt gjenfunnet av Konstantin den stores mor sankta Helena da hun i som det sies i annen legende fant det sanne kors.

Senere undersøkelser er blitt sagt sagt å påvise at jernkronen skulle datere seg fra 800-tallet og opprinnelig ha vært en armring. Enda ferskere analyser har påvist at kronen heller ikke inneholder noe jern.[1]

Da Napoleon lot seg krone med jernkronen innstiftet han Jernkroneordenen.

Referanser

rediger
  1. ^ Milazzo, M.; Sardella, P. «Analisi XRF quantitativa nelle applicazioni archeometriche» (PDF). Fisica E. Arkivert fra originalen (PDF) 16. oktober 2017.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 16. oktober 2017. Besøkt 11. april 2020. 

Kilder

rediger