Den fjerde nattevakt
Den fjerde nattevakt er en roman av den norske forfatteren Johan Falkberget, utgitt i 1923. Romanen var forfatterens gjennombruddsroman, regnes som et av hans hovedverk, og inngår i flere utvalg av Norges litterære kanon.
| Den fjerde nattevakt | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Johan Falkberget | ||
| Utgitt | 1923[1] | ||
Handlingen er lagt til Røros i årene fra 1807 og fremover. Hovedpersonene er presten Benjamin Sigismund, hans kone Katrine, klokkeren Ol-Kanelesa, bergmannshustruen Gunhild Bonde og hennes ektemann David Finne.
Benjamin kommer til Bergstaden i begynnelsen av romanen og etablerer seg raskt som en avholdt prest. Klokkeren, spillemannen og smeden Ol-Kanelesa («Ole Korneliussen») blir hans mentor. Utviklingen av hans karakter og kristentro til å være en prest for arbeiderne og bøndene er et av to hovedtema i romanen. Det andre tema er at Benjamin og Gunhild innleder et ødeleggende kjærlighetsforhold som fører til Katrines sammenbrudd og død, Davids selvmord og de to elskendes anger, lidelse og lutring.
Romanens tittel henspiller på at Jesus kom gående på sjøen, mot disiplene i den fjerde nattevakt, i nødens stund. Per Amdam skriver i Norges litteraturhistorie (1975) at «Lidelsen omskaper, lutrer og frigjør Benjamin og Gunhild – som ol-Kanelesa – så de fremstår som hele personligheter, identiske med sine beste egenskaper [...] Slik blir også Benjamin en representant for mennesker i dets storhet og svakhet».
Romanen er dramatisert for teateret av Carl Fredrik Engelstad, og ble først satt opp på Det norske teatret i 1956. Den ble filmatisert i 1960 etter manus av Aasta Falkberget.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- Utgaven fra 1994 hos Nasjonalbiblioteket.
- NRKs versjon i Fjernsynsteatret fra 1960 i NRK nett-tv