Den Erzbergerske riksfinansreform
Den Erzbergerske riksfinansreform fra 1919/1920 var en milepæl i Tysklands historie som en føderal stat. Reformen som gjaldt landets finans- og skattesystem ble gjennomført av finansminister Matthias Erzberger. Den styrket landets føderale regjering på bekostning av delstatenes makt. Bruken av progressiv skatt ble skjerpet. Reformen skulle vise seg å bli den betydeligste reform i tysk finanshistorie på 1900-tallet. Grunntrekkene reformen er videreført og gjenfinnes også i dagens tyske skattesystem.[1][2][3]
Bakgrunn rediger
Etter første verdenskrig var Tyskland (Deutsches Reich) på randen av ruin. Krigserstatninger og krigsgjeld, så vel som de øvrige økonomiske følgene av krigen, førte til en tredobling av statsgjelden sammenliknet med førkrigsnivået. Inntil 1918 hadde Tysklands regjering finansiert sin virksomhet med tollinntekter i tillegg til inntekter fra delstatene. Etter avslutningen av første verdenskrig krevde seiersmaktene at Tyskland reduserte tollsatsene, slik at det tyske markedet ble åpnet for utenlandske virksomheter. Statens inntekter ble tilsvarende redusert. Det var reformens hovedmål å tette dette tapet av inntekter.[2]
Reformens hovedtrekk og virkninger rediger
Erzbergers reform innebar for det første at lovgivningskompetansen og innfordringen av de viktigste skattene, ble lagt til den føderale staten. Den direkte beskatning ble for første gang en sak for de sentrale myndigheter og ikke bare delstatene. For det andre ble det innført et omfattende system for progressive skatter.[2]
Som en del av reformen byttet riksfinanskontoret (tysk Reichsschatsamt) i februar 1919 navn og status til riksfinansdepartementet (tysk: Reichsfinansministerium). Den føderale finansforvaltning ble organisert i tre plan: et føderalt departement, departementer i hver av delstatene og endelig lokale skatte- eller tollkontorer landet rundt.[2]
Beskatningen ble gjenstand for vitenskap og forskning, og skatterådgivning oppsto som næringsgren. Reformen medførte en betydelig økning av skattene. Effekten av de økte skatteinntektene til staten, ble imidlertid sterkt redusert av hyperinflasjonen i perioden 1922 til 1923. Grunntrekkene i den Erzbergske skattereform er videreført og gjenfinnes også i dagens (2022) tyske skattesystem.[2]
Referanser rediger
- ^ Witt, Peter-Christian i Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, januar 1975: Reichsfinanzminister und Reichsfinanzverwaltung 1918-1924 side 11 besøkt 9. august 2014
- ^ a b c d e admin. «Die Erzbergersche Finanzreform 1919/1920 - Bundesfinanzministerium - BMF-Monatsbericht September 2019». Bundesministerium der Finanzen (tysk). Besøkt 5. november 2022.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (tysk). Besøkt 5. november 2022.