Brasils delstater
Det er 27 delstater i Brasil (portugisisk estados). Dette inkluderer de føderale delstatene i Brasil pluss Det føderale distriktet, hvor hovedstaden Brasília ligger.
Historie
redigerEn del av delstatene i Brasil har sin opprinnelse i «kapteinsrikene» som ble etablert mens landet var en portugisisk koloni. Dette gjelder blant annet Pernambuco og Espírito Santo.
- Alagoas ble skilt ut fra Pernambuco i 1817.
- Paraná ble skilt ut fra São Paulo i 1853.
- Distrito Federal ble opprettet i 1960.
- Acre ble opprettet som egen delstat i 1962.
- Mato Grosso do Sul ble skilt ut fra Mato Grosso i 1977 og fikk status som egen delstat i 1979.
- I forbindelse med Brasils nye grunnlov i 1988 ble det opprettet fire nye delstater. Dette var Amapá, Rondônia, Tocantins og Roraima.
Regioner i Brasil
redigerBrasils delstater er delt inn i fem regioner, ifølge Instituto Brasileiro de Geografia e Estatistica (IBGE). Disse regionene har felles geografiske, kulturelle, økonomiske, historiske og sosiale særtrekk. Denne inndelingen er ikke presis i konstitusjonell forstand. Det faktum at IBGE bruker dette systemet, gjør imidlertid at det er i omfattende bruk i Brasil.
Delstatene
redigerDe 26 delstatene er:
Pluss en føderal enhet, |
Hver delstat er videre inndelt i municípios (kommuner). Antall municípios og størrelsen på dem varierer veldig mellom de ulike delstatene.
# | Kode | Delstat | Administrasjonssenter | Areal (km²)[1] | Areal (rank) | Innb. (2008) | Innb. (rank) | Tetthet (2008) | Tetthet (rank) |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | AC | Acre | Rio Branco | 152 581,4 | 16 | 686 652 | 25 | 4,5 | 23 |
2 | AL | Alagoas | Maceió | 27 767,7 | 25 | 3 050 652 | 16 | 113 | 4 |
3 | AP | Amapá | Macapá | 142 814,6 | 18 | 615 715 | 26 | 4,3 | 24 |
4 | AM | Amazonas | Manaus | 1 570 745,7 | 1 | 3 311 026 | 15 | 2,1 | 26 |
5 | BA | Bahia | Salvador | 564 692,7 | 5 | 13 950 146 | 4 | 24,5 | 15 |
6 | CE | Ceará | Fortaleza | 148 825,6 | 17 | 8 217 085 | 8 | 51,2 | 11 |
7 | ES | Espírito Santo | Vitória | 46 077,5 | 23 | 3 464 285 | 14 | 70,7 | 7 |
8 | GO | Goiás | Goiânia | 340 086,7 | 7 | 5 730 753 | 12 | 16,5 | 17 |
9 | MA | Maranhão | São Luís | 331 983,3 | 8 | 6 184 538 | 10 | 18,6 | 16 |
10 | MT | Mato Grosso | Cuiabá | 903 357,9 | 3 | 2 856 999 | 19 | 3,1 | 25 |
11 | MS | Mato Grosso do Sul | Campo Grande | 357 125 | 6 | 2 297 981 | 21 | 6,4 | 19 |
12 | MG | Minas Gerais | Belo Horizonte | 586 528,3 | 4 | 19 479 356 | 2 | 35,1 | 14 |
13 | PA | Pará | Belém | 1 247 689,5 | 2 | 7 110 465 | 9 | 5,6 | 20 |
14 | PB | Paraíba | João Pessoa | 56 439,8 | 21 | 3 623 215 | 13 | 63,7 | 8 |
15 | PR | Paraná | Curitiba | 199 314,9 | 15 | 10 387 378 | 6 | 45,9 | 12 |
16 | PE | Pernambuco | Recife | 98 311,6 | 19 | 8 502 603 | 7 | 80,6 | 6 |
17 | PI | Piauí | Teresina | 251 529,2 | 11 | 3 036 290 | 18 | 11 | 18 |
18 | RJ | Rio de Janeiro | Rio de Janeiro | 43 696,1 | 24 | 15 561 720 | 3 | 329,4 | 2 |
19 | RN | Rio Grande do Norte | Natal | 52 796,8 | 22 | 3 043 760 | 17 | 52,3 | 10 |
20 | RS | Rio Grande do Sul | Porto Alegre | 281 748,5 | 9 | 10 963 219 | 5 | 36 | 13 |
21 | RO | Rondônia | Porto Velho | 237 576,2 | 13 | 1 562 417 | 23 | 5,2 | 21 |
22 | RR | Roraima | Boa Vista | 224 299 | 14 | 403 344 | 27 | 1,8 | 27 |
23 | SC | Santa Catarina | Florianópolis | 95 346,2 | 20 | 5 958 266 | 11 | 62,7 | 9 |
24 | SP | São Paulo | São Paulo | 248 209,4 | 12 | 41 055 734 | 1 | 165,5 | 3 |
25 | SE | Sergipe | Aracaju | 21 910,3 | 26 | 2 000 738 | 22 | 95,2 | 5 |
26 | TO | Tocantins | Palmas | 277 620,9 | 10 | 1 332 441 | 24 | 4,8 | 22 |
27 | DF | Distrito Federal | Brasília | 5 801,9 | 27 | 2 383 784 | 20 | 397 | 1 |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística: «Área Territorial Oficial», http://www.ibge.gov.br/home/geociencias/areaterritorial/principal.shtm