Definisjonsmakt er et todelt ord som har betydningen at noe eller noen har makt til å skape definisjoner; makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Når det er flere definisjoner på et begrep eller oppfatning, vil den som har definisjonsmakt få innflytelse for sin definisjon. En annen måte å uttrykke dette på er at definisjonsmakt er «makt til å omforme subjektive problemer til objektive».[1] Definisjonsmakt kan nærmere forklares som makt til å innvirke på hvem som får tilgang til det offentlige ordskiftet.[2]

Definisjonsmakt er en form for ideologisk makt som igjen er en makt over tanker, verdier, følelser og oppfatninger. Makt er ikke nødvendigvis tvang (som ved økonomisk eller militær makt), men i de begreper som gir mening for verden rundt.[3] Definisjonsmakt er i et demokratisk samfunn en form for «myk makt» eller «overtalelsens makt».[4]

Referanser rediger

  1. ^ Slaatta, Tore (mai 1999): Medier, makt og demokrati, Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065, Rapport 6, ISBN 82-92028-06-4
  2. ^ Andersson, Sara; Petersén, Agnes (2012): Makten över kommunikationen - en kvalitativ studie av kommunikatörens yrkesroll (PDF), Högskolan för lärande och kommunikation (HLK), Högskolan i Jönköping
  3. ^ Makt og demokrati (2003), NOU 2003:19, Fornyings- og administrasjonsdepartementet
  4. ^ Rudi, Inga Berntsen: «Hva er makt?», NDLA