De hellige syv sovere

De hellige syv sovere eller de syv sovere fra Efesos (på latin Septem dormientium, «syvsoverne») var ifølge en populær legende[1] syv unge menn som ble murt inne i en grotte i Efesos vest i Tyrkia på grunn av sin kristne tro i år 249 e.Kr. Der falt martyrene i søvn og våknet ikke før nesten 200 år senere da grotten ble åpnet i 447. Mennene er siden blitt feiret som helgener både i østlig og vestlig kristendom, og er også kjent i islam.[2] Navn, steder og andre detaljer varierer i ulike tradisjoner, men helgendagen til minne om de hellige syv sovere er i vest 27. juli.

Den populære legenden om syvsoverne fremstilt i et illustrert manuskript fra 1300-tallet.

Legenden er opphavet til begrepet «syvsover» om en person som sover tungt og lenge.

Legenden og tradisjoner knyttet til den rediger

 
«Syvsoverhulen» i Efesos vest i Tyrkia ble gjenfunnet i 1926. Bildet viser det oppmurte interiøret og hulene under kirkegulvet.

Legenden forteller at under keiser Decius' (249–51) forfølgelse i år 250 nektet syv unge kristne menn fra Efesos å ofre til «gudekeiseren», og derfor ble det sendt soldater for å arrestere dem. De gjemte seg da i en hule på nordvestsiden av fjellet Kalion (i dag Panayirdag) i Efesos. Forfølgerne fant gjemmestedet, og murte de flyktende inne i hulen for at de skulle dø.

Nesten 200 år senere, i 447, trengte noen hyrder seg tilfeldigvis inn i hulen, og de syv mennene våknet til nytt liv av den friske luften. Undrende gikk de inn i en ny tid. De ble ført for den kristne keiser Theodosios II (408–50) og biskopen av Efesos og vitnet om sin oppstandelse fra de døde. Folk undret seg over dette miraklet, og de syv soverne la seg trygt ned for å dø, og de ble æret som martyrer. De syv ble skytshelgener mot søvnløshet og feber.

Minnedagen deres er i vest 27. juli, med unntak av i Tyskland der den er 27. juni. Dagen er ikke lenger med i den romerske helgenkalender. I øst feires de 23. oktober, unntatt i den gresk-ortodokse kirke, der de feires 2. august. På norske primstaver var dagen merket som Syvsoverdagen[3], og i folketroen mente man at man kunne spå været for syv uker fremover denne dagen.

Navnene på de hellige «syvsoverne» varierer i ulike versjoner av legenden:

  • Syrisk tradisjon: Achillides, Diomedes, Eugenios, Kyriakos, Probatos, Sabbatios og Stefanos
  • Latinsk tradisjon: Johannes, Maximian, Konstantin, Martinian, Malchus, Serapion og Dionysius
  • Ortodoks tradisjon: Antoninos, Dionysios, Exakostodianos (Konstantin), Jamblikos, Johannes, Martinian og Maximilian

Referanser rediger

  1. ^ Chardri (1999). De syv sovere fra Efesos. Oslo: Solum. ISBN 8256011815. 
  2. ^ Kiš, Danilo (1935-1989) (1992). De dødes encyklopedi. Oslo: Document forlag. s. 75-102. ISBN 8275190037. 
  3. ^ Primstaven

Kilder rediger