David Ionovitsj Bronstein, russisk Дави́д Ио́нович Бронште́йн – David Ionovitsj Bronsjtejn (født 19. februar 1924, død 5. desember 2006) var en ukrainsk og sovjetisk stormester i sjakk og sjakkskribent.

David Bronstein
Født19. feb. 1924[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bila Tserkva
Død5. des. 2006[1][4][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Minsk
BeskjeftigelseSjakkspiller, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt. Petersburgs statlige polytekniske universitet
NasjonalitetSovjetunionen
GravlagtChizhovskoye Cemetery
UtmerkelserIdrettens mester i Sovjetunionen
Arbeidets røde fanes orden
TittelGM
Høyeste FIDE-rating2595 (mai 1974)

I 1951 spilte han uavgjort 12-12 i tvekamp om verdensmesterskapet i sjakk mot regjerende mester Mikhail Botvinnik. Bronstein ledet 11,5-10,5 før de to siste partiene, og trengte bare to remiser for å bli verdensmester. Men han tapte det 23. og nest siste partiet, og etter remis i det siste partiet ble det dermed 12-12. Etter de reglene som gjaldt da, hadde dermed verdensmesteren forsvart tittelen.[5]

Bronstein har blitt kalt et kreativt geni og en taktisk mester, og det har blitt sagt[av hvem?] at Bronsteins spill viser at sjakk kan være både vitenskap og kunst.

Bronstein besøkte Norge og Sotra Sjakklubb i 1994, og deltok i (og vant) en sjakkturnering. Han ga tillatelse til at turneringen kunne bære hans navn; Bronstein Cup. Turneringen foregår hver høst og inngår i Norske Vandrerhjem Grand Prix.

Unge år rediger

David Bronstein ble født i en jødisk familie i Bila Tserkva nær Kyiv i Ukraina. Her opplevde han at faren i desember 1937 under Stalins utrenskninger ble arrestert ut fra grunnløse anklager og satt i fangeleir, Gulag. Først i februar 1944 ble faren satt fri, og da med ødelagt helse.

David Bronstein lærte å spille sjakk av bestefaren da han var 6 år. Han viste tidlig talent for sjakk, og kom under kyndig trening i Kyiv hos internasjonal mester i sjakk Aleksander Konstantinopolskij. Han ble nummer to i bymesterskapet i Kyiv da han var bare 15, og oppnådde den sovjetiske mestertittelen da han var 16 for andreplassen i det ukrainske mesterskapet i 1940, etter Isaak Boleslavskij, som han senere ble en god venn med. (Og i 1984 giftet han seg med Boleslavskijs datter, Tatjana).

Sjakkarriere rediger

Mot slutten av den andre verdenskrigen ble det mulig å spille sjakk igjen, og Bronstein vant mot sovjetmesteren Mikhail Botvinnik i Sovjetmesterskapet i sjakk i 1944. I Sovjetmesterskapet for 1945 ble Bronstein nummer 3, og viste i årene deretter at han hørte til i den sovjetiske sjakkeliten. Han vant begge partiene sine på 10. bord i radiosjakklandskampen mot USA i 1945, og bidrog således til at Sovjetunionen vant landskampen.

Den første internasjonale suksessen kom i intersoneturneringen i Saltsjöbaden i 1948. Han vant turneringen klart, med 13,5 poeng på 19 partier, ett poeng foran nestemann.[6] Han var dermed kvalifisert til kandidatturneringen i Budapest i 1950. I kandidatturneringen delte han førsteplassen med Isaak Boleslavskij. Bronstein vant deretter en tvekamp mot Boleslavskij i Moskva, om retten til å spille VM-kamp mot verdensmesteren Botvinnik i 1951.[7]

Etter tittelmatchen i 1951, som han altså var svært nær ved å vinne, kom Bronstein aldri til å spille flere VM-matcher. Han hørte til en liten gruppe av svært sterke spillere som var nær ved å bli verdensmester i sjakk, men aldri ble det, slik som også Paul Keres og Viktor Kortsjnoj.

Bronstein fikk førsteplasser i mange turneringer. To av de sterkeste er Sovjetmesterskapet i sjakk i 1948 – som han vant sammen med Alexander Kotov og 1949 – som han vant sammen med Vasilij Smyslov. Han vant Moskva-mesterskapet 6 ganger. Han spilte for Sovjetunionen ved sjakkolympiadene (lag-VM i sjakk) i 1952, 1954, 1956 og 1958. Alle gangene vant Sovjetunionen lag-gullet, og alle gangene fikk Bronstein medalje for prestasjonen sin på det bordet han spilte.

Verdenssjakkforbundet FIDE utnevnte David Bronstein til «Internasjonal stormester i sjakk» i 1950, som én av de 27 første. Han var da den yngste stormesteren i verden.

Sjakkskribent rediger

Som sjakkskribent skrev David Bronstein både flere bøker og mange artikler. Han er kanskje mest kjent for turneringsboken fra kandidatturneringen i Zürich i 1953[8], i engelsk utgave Zurich International Chess Tournament 1953, og som medforfatter til The Sorcerer's Apprentice fra 1995, «Trollmannens læregutt». Begge bøkene er regnet som høydepunkter i sjakklitteraturen, underholdende og velskrevne bøker der Bronstein forklarer ideene bak trekkene, i stedet for å bruke uforholdsmessig mye plass på dyptpløyende analyser av varianter som aldri ble spilt.

Bidrag til sjakkteori rediger

I sjakkåpninger (åpningsteori) bidro Bronstein særlig når det gjaldt å endre vurderingen av kongeindisk fra å være regnet som en tvilsom åpning til å være et moderne, pålitelig forsvar. Dette går også fram av bidraget hans i boka Bronstein on the King's Indian («Bronstein om kongeindisk») fra 1999.

Minneverdig parti rediger

Selv om Bronsteins samlede skår mot Botvinnik er negativ, vant han flere ganger mot Botvinnik med svart. Ett av disse partiene er fra Moskva 1951, her i standard algebraisk sjakknotasjon:

1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sc3 Lb4 4.e3 0-0 5.Ld3 c5 6.Sf3 b6 7.0-0 Lb7 8.Sa4 cxd4 9.a3 Le7 10.exd4 Dc7 11.b4 Sg4 12.g3 f5 13.Sc3 a6 14.Te1 Sc6 15.Lf1 Sd8 16.Lf4 Ld6 17.Lxd6 Dxd6 18.Lg2 Sf7 19.c5 Dc7 20.Tc1 Tae8 21.Sa4 b5 22.Sc3 f4 23.d5 fxg3 24.fxg3 exd5 25.Dd4 Sf6 26.Sh4 Te5 27.Txe5 Dxe5 28.Dxe5 Sxe5 29.Sf5 Sc4 30.Td1 Kh8 31.Te1 Sxa3 32.Sd6 Lc6 33.Ta1 Sc2 34.Txa6 d4 35.Scxb5 Lxg2 36.Kxg2 Sg4 37.Sf5 d3 38.Td6 Txf5 39.Txd7 Sce3+ 0-1

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000951, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som David Ionovič Bronštejn, BNF-ID 127210845[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «David Bronstein, 82, Chess Champion, Dies», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 7. desember 2006, besøkt 8. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sjakk-VM 1951 hos Mark Weeks, besøkt 19. juni 1009
  6. ^ Intersoneturneringen i Saltsjöbaden i 1948 hos Mark Weeks, besøkt 19. juni 2009
  7. ^ Kandidaturneringa i Budapest 1950 hos Mark Weeks, besøkt 19. juni 2009
  8. ^ Kandidatturneringen i Zürich 1953 hos Mark Weeks, besøkt 19. juni 2009

Eksterne lenker rediger