Åpne hovedmenyen

En datapakke er et grunnelement ved transport av data via et moderne digitalt pakkesvitsjet kommunikasjonsnett. Datapakken består av en gruppe bytes som sendes samlet etter hverandre over en kommunikasjonsnett.

Man deler opp en typisk datapakke i to deler:

  • Kontrollstruktur (engelsk: «header»). Kontrollstrukturen inneholder informasjon om avsender og mottaker adresser, sekvensnummer, prioritet og feildeteksjonskoder (engelsk: «Cyclic Redundancy Check»).
  • Nyttelast (engelsk: «payload») som består av en del av den informasjonen som ønskes overført.

Dersom en feil oppstår under overføring vil mottaker kunne oppdage dette ved å sjekke nyttelasten opp mot feildeteksjonskoden, og kan dermed spørre avsender om å sende pakken på nytt.

InnkapslingRediger

Typisk i moderne datanett så har man også ofte innkapsling av datapakker i høyere logiske lag av nettverket. For eksempel så kan en TCP/IP pakke være innkapslet som Ethernet rammer fra datamaskin til modem, hvor så TCP/IP pakken kan bli pakket inn på en annen måte i overføringen fra modem til teletilbyder, være det seg PPPoE, PPPoA, IPoE. Det samme kan også skje på de nasjonale og internasjonale fiberlinjene der for eksempel TCP/IP trafikken kan konteinerifiseres med ATM med tanke på å kontroll av tjenestekvalitet (engelsk: Quality of Service) for eksempel sikre at transatlantiske telefonsamtaler ikke blir forstyrret av øvrig trafikk.

OverføringRediger

Serier av datapakker avsendes i sekvenser fra bruker, og det kan være opphold av tilfeldig varighet mellom pakker. I et nettverk med pakkesvitsjing kan datapakkene bli dirigert til å følge samme rute frem til mottaker. Dette kalles «virtuell linje» («virtual circuit»), siden datapakkenes rekkefølge derved opprettholdes likeledes som for en fysisk linje. I det tidlige internasjonale X.25-nettet var dette tilfelle. Eller hver datapakke kan dirigeres uavhengig av hverandre gjennom nettverket, til dels over ulike veier. Da kalles pakkene «datagram», og de kan bli mottatt i en annen rekkefølge enn de ble avsendt. Dette er tilfelle i dagens Internett. Nummerering av pakkene må da medfølge blant kontrollbitene, slik at korrekt pakkesekvens kan gjenopprettes. I et pakkesvitsjet nett kan datapakkene bli forsinket i varierende grad ved at de venter i trafikk-køer for videresending ut fra svitsjene som de passerer. På mottakersiden kalles variasjonene for «pakkejitter», som gir skadelig forstyrrelser dersom informasjonsbitene skal formidle et kontinuerlig signal for lyd eller video. Ved formidling kun av data/tekst og stillbilder har slik pakkejitter liten betydning.

 Denne datarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.