Daišan
Aisin Gioro Daišan (mandsjuisk: 
, hanzi: 愛新覺羅代善; hanyu pinyin; Àixīnjuéluó Dàishàn; født 19. august 1583, død 25. november 1648 i Beijing) var den nest eldste sønnen til den mandsjuiske herskeren Nurhaci, som grunnla Det senere Jin-dynastiet.
| Daišan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. aug. 1583 | ||
| Død | 25. nov. 1648 (65 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Far | Nurhaci[1] |
||
| Mor | Tunggiya |
||
| Søsken | 23 oppføringer
Princess Donggo, Princess Nunje, Mangguji, Princess Mukushen, fifth daughter of Nurhaci, sixth daughter of Nurhaci, seventh daughter of Nurhaci, Songgutu, Huang Taiji, Dorgon, Ajige, Abatai, Laimbu, Abai, Tanggūdai, Manggūltai, Tabai, Babutai, Degelei, Babuhai, Fiyanggū, Cuyen[1], Dodo
|
||
| Barn | 7 oppføringer
Yoto, Šoto, Sahaliyan, Wakeda, Mandahai, Mazhan, Hūse
|
||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet |
||
| Gravlagt | Beijing[2] |
||
Liv og virkeRediger
Nurhaci ga Daišan kommandoen over det rene røde banner innenfor hans åtte banner-system, og senere fikk han også kontrollen over det innrammede røde banner, og han kommanderte disse to bannerne til slutten av Huang Taijis regjeringstid. De røde bannerne tilhørte de lavere fem bannerne. Daišan kunne snakke tolv språk flytende, og kom til å spile en viktig rolle i mandsjuinvasjonen av Kina.
Da faren døde etter å ha blitt såret i slaget ved Ningyuan i 1626 var han Nurhacis eldste gjenlevende sønn (Cuyen hadde dødd i 1618), men han sa fra seg tronen til Nurhacis åttende sønn Huang Taiji, som så ble mandsjuenes nye keiser. Han ble utnevnt til Prins Li av den første klasse (Hošoi Doronggo Cin Wang; 和碩禮親王).
ReferanserRediger
- ^ a b Ai xin jue luo jia zu shi, side(r) 27[Hentet fra Wikidata]
- ^ Baidu Baike[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Hummel, Arthur W. (1943). Eminent Chinese of the Ch'ing Period. Washington, DC: U.S. Government Printing Office. ISBN 978-1-906876-06-7