Dabbawala
Dabbawala (eller dabbawalla, dabbawallah Marathi डब्बावाला, bokstavelig talt, boksperson; kalles også tiffin wallah) er en person i den indiske byen Mumbai som arbeider med distribusjon av fersk mat i lunsjbokser til kontoransatte. Logistikksystemet knyttet til distribusjonen er ansett som en av verdens mest effektive.
Dabbawalavirksomheten er organisert uten bruk av noen form for avansert teknologi. Dabbawalaene er organisert i kollektiver. Hver dag (2008) leveres ca. 175 000 – 200 000 måltider, og den årlige veksten har de siste årene vært på 5-10 prosent. Det hevdes at det gjennomsnittlig bare er én feillevering per 6 millioner. Systemet har av den grunn vakt interesse blant økonomer. Noen dabbawalaer er blitt invitert til å forelese på indiske forretningsskoler.
Å være dabbawala er et vel ansett og relativt godt betalt yrke. Det er ca. 5 000 dabbawalaer i Mumbai. De representeres av NMTBSCT: Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Charity Trust.
Etymologi og historiske røtter rediger
«Dabbawala» er et ord hentet fra hindi, og betyr direkte oversatt «en som bærer en boks». «Dabba» betyr en boks, mens «wala» er en endelse som tilføyes for å uttrykke at man har å gjøre med en person som utfører en handling – i dette tilfellet en person hvis handling er knyttet til boksen i det sammensatte ordets første ledd.[1] Den nærmeste betydning på norsk vil være «lunsjboks-leveringsmann». Selv om dette yrket tilsynelatende virker enkelt, er det snakk om en høyt spesialisert tjeneste som har eksistert i over ett hundre år og som er en viktig del av byen Mumbais kultur.
Konseptet dabbawala oppsto mens India var underlagt britisk styre. Mange briter som kom til kolonien likte ikke den lokale maten, derfor vokste det frem en tjeneste hvor de fikk tilbragt lunsj hjemmefra til sine arbeidsplasser. I dag er indiske forretningsmenn dabbawalaenes viktigste kunder, og tjenesten tilbyr både tilberedning og levering.
Bakgrunn/leveringskjeden rediger
Mumbai har om lag 19 000 innbyggere per km², og er dermed Indias tettest befolkede by. Følgelig er byen enormt trafikkert, og mange har lang vei fra hjem til arbeid. Ofte foregår reisene mellom bolig og arbeidsplass med tog, og vognene er i rushtiden så tettpakket at det er tilnærmet umulig å få med seg noe bagasje. I stedet for å reise hjem for å spise eller kjøpe lunsj på en kafé, får mange kontorarbeidere et kokt måltid tilsendt hjemmefra, alternativt fra et cateringselskap. Maten leveres i små metallbokser som etter måltidet blir hentet og bragt tilbake til kokkene slik at boksene kan brukes neste dag. Denne tjenesten betales én gang i måneden. Maten blir tilberedt på morgenen og sendt med dabbawalas, som er organisert i et sinnrikt system på ulike steder rundt om i byen.
Systemet foregår slik at en person som gjerne omtales som «innsamlings-dabbawala» (collecting dabbawala), og som vanligvis benytter sykkel, henter dabbaene (lunsjboksene) enten fra kontoristens hjem eller fra et cateringselskap. Dabbaene er merket med et symbol eller en fargekode. Dabbawalaene tar så med dabbaene til en sorteringssentral hvor han og andre innsamlings-dabbawalaer sorterer og bunter sammen lunsjboksene i grupper. Boksgruppene blir også merket slik at leveringsstasjon og kontorbygg kan identifiseres, og så leveres boksgruppene på forstadstoget. På de ulike stasjonene blir boksgruppene utlevert til «lokale dabbawalaer» som frakter dem helt frem til sluttmottageren (kontoristen). Etter lunsj blir de tomme boksene hentet og bragt tilbake til utgangspunktet.
Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Trust rediger
Lunsjlevering fra hjemmet startet på 1880-tallet. Etterhvert startet en mann ved navn Mahadeo Havaji Bachche en lunsjleveringstjeneste med om lag 100 ansatte.[2] I 1930 forsøkte han å organisere en fagforening for dabbawalaene. I 1956 ble det etablert en ideell stiftelse som fikk navnet «Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Trust». Den kommersielle delen av denne stiftelsen ble etablert i 1968 som «Mumbai Tiffin Box Carriers Association». Idag inkluderer tjenesten ofte tilberedning av mat i tillegg til levering.
Økonomisk analyse rediger
Hver dabbawala får betalt mellom 2-4 tusen rupi i måneden (mellom 300-600 norske kroner), uavhengig av hvilken rolle vedkommende har i distribusjonssystemet.[3] Mellom 175 000 og 200 000 bokser blir levert hver dag av anslagsvis 4 500 til 5 000 dabbawalas; hver levering foregår til en minimal kostnad og med høy punktlighet. Ifølge en nylig (2008) gjennomført undersøkelse skjer det bare feil for hver 6 000 000 levering, tilsvarende seks sigma (99,9999).[4]
Den britiske kringkastningsorganisasjonen BBC har produsert et dokumentarprogram om dabbawalaene, og under en reise i India besøkte den britiske tronarvingen prins Charles dabbawalaer under arbeid. Grunnet all publisiteten rundt virksomheten ble noen av dabbawalaene invitert til å holde gjesteforelesninger ved indiske handelshøyskoler. Mest bemerkelsesverdig, sett med vestlige øyne, er at suksessen med logistikkjeden er nådd uten bruk av avansert teknologi.[5]
Den amerikanske avisen The New York Times meldte i 2007 at den 125-år gamle dabbawalaindustrien fortsatte å vokse med 5-10 % i året.[6]
Lavteknologisk og effektiv rediger
Selv om tjenesten grunnleggende er lavteknologisk, hvor barbente menn sørger for logistikkarbeidet, så har dabbawalaene begynt å ta i bruk moderne teknologi og tilbyr nå leveringsbestilling via SMS. Det har også blitt etablert et nettsted, mydabbawala.com, hvor en kan lese om tjenesten og bestille via e-post.
Det sentrale informasjonselementet i dabbawalatjenesten er kodene på lunsjboksene. Det eksisterer ingen skriftlig dokumentasjon i tilknytning til transporten, noe som uansett ville være lite hensiktsmessig da mange av leveringsmennene (det er nesten ingen kvinner i tjenesten) er analfabeter. Hver av deltakerne i tjenesten må også stille med et minimum av kapital; to sykler, en leveringskasse for lunsjbokser, hvite bomullsklær og den karakteristiske Gandhi topi (hvit lue). Avkastningen på kapitalen kommer ved månedlig fordeling av inntektene fra hver enhet.
Leveringssikkerhet rediger
Tjenesten fungerer selv på dager med svært dårlige værforhold, som i Mumbais karakteristiske monsunsesong. De lokale dabbawalaene ved sender- og mottakerpunktene kjenner sine kunder personlig, og følger punktlig opp leveringene. De har meget stor lokalkunnskap og får raskt levert lunsjboksene. Tidligere hendte det også at man kommuniserte mellom hjem og arbeidsplass med lapper i boksene, men utbredelsen av moderne telekommunikasjonsmidler har ført til at denne praksisen ikke lenger er særlig vanlig.
Dabbawala i populærkulturen rediger
I 2013 hadde filmen The Lunchbox premiere. Handlingen var basert på dabbawala-systemet, og dreide seg om et sjeldent tilfelle av en feilleveranse av dabbaen som en ung kvinne gjorde i stand til sin ektemann. Hun forsøkte å vekke den uinteresserte ektemannens interesse ved å sende ham utsøkte retter, men dabbawalaene leverte i stedet lunsjboksene hennes til en enkemann som hadde bestilt mat fra en restaurant i sitt eget nabolag. Kvinnen forstod at noe var feil da lunsjboksene kom renskrapet tilbake til henne, samtidig som mannen hennes åpenbart var helt likegyldig til hva han hadde spist til lunsj når han vendte hjem om kvelden. Kvinnen og den ukjente mottageren av lunsjboksene hennes begynte å sende hverandre lapper i boksene, og utviklet et stadig mer fortrolig langdistanseforhold. Filmen var regissert av den indiske regissøren Ritesh Batra, som også hadde skrevet manus. Den var en samproduksjon mellom filmselskaper av ulike nasjonaliteter. Den ble en stor publikumssuksess, og ble nominert til en rekke internasjonale fillmpriser.[7]
Referanser rediger
- ^ Pathak R.C. (1946, Reprint 2000). The Standard Dictionary of the Hindi Language, Varanasi: Bhargava Book Depot,pp.300,680
- ^ «Bombay Dabbawalas go high-tech», fra nettstedet physorg.com (engelsk)
- ^ ««Regardless of a dabbawala's function, everyone gets paid about two to four thousand rupees per month (around 25-50 British pounds or 40-80 US dollars).» fra nettstedet www.mydabbawala.com». Arkivert fra originalen 12. oktober 2008. Besøkt 9. november 2008.
- ^ Management trends: The cult of the dabbawala fra The Economist
- ^ Amberish K Diwanji, «Dabbawallahs: Mumbai's best managed business», Rediff.com, 4. november 2003
- ^ In India, Grandma Cooks, They Deliver from The New York Times
- ^ Khan, Irrfan; Kaur, Nimrat; Siddiqui, Nawazuddin (20. september 2013). «The Lunchbox». imdb.com. Besøkt 30. desember 2017.