DS «Woolgar»

DS «Woolgar» var et norsk skip tilhørende Hans Borges rederi i Tønsberg. Skipet ble rekvirert til Nortraship under 2. verdenskrig og ble senket av japanske fly sør for Java i 1942. Den påfølgende livbåtseilasen -88 døgn- var krigens lengste, og den lengste noensinne etter et forlist norsk skip

Woolgar var et dampskip som ble sjøsatt i Sunderland i 1914 og gikk i Kinafarten, altså mellom havner hovedsakelig i Sørøst-Asia, og hadde følgelig delvis kinesisk mannskap. Skipet gikk i februar 1942 med blant annet kull og ammunisjon fra Ceylon til Nederlandsk Ostindia, hvor Japan allerede hadde invadert. Av 48 mann ombord var 38 kinesere, alle underordnet mannskap. Den 7. mars 1942 ble skipet observert av et japansk speiderfly og noen timer senere skutt i senk av flere japanske fly. Overlevende mannskap fordelte seg etterhvert på 3 båter:

• Kaptein Marcus Iversen alene: Nådde Sumatra etter 18 døgn, og ble etterhvert satt i japansk fangenskap til krigens slutt. Han visste derfor ingenting om skjebnen til de to andre båtene, bortsett fra at de var på sjøen med en del folk ombord.
• 17 kinesiske mannskap. Disse ønsket å forsøke en annen kurs og forsvant sporløst.
• 5 nordmenn (offiserer), 1 brite (skytter), 1 ester (maskinist, død under ferden) og 17 kinesere (mannskap, døde under ferden). Med kurs først for Ceylon deretter Australia og atter Ceylon (kursendringer på grunn av vedvarende vindretning) endte de til slutt opp på de japanskokkuperte Andamanøyene hvor de satt i fangenskap til krigens slutt, og en av nordmennene døde.

Fordi myndighetene lenge trodde at kapteinen var omkommet ble sjøforklaring holdt flere ganger uavhengig av hverandre, og til dels motstridende opplysninger kom frem. I ettertid har de overlevende vært sparsomme med oppklaringer, muligens på grunn av det traumatiske i den høye dødeligheten i livbåtene.