Colchester (England)

by i Essex i Storbritannia

Colchester er en by i Essex i England. Den er Storbritannias eldste dokumenterte by, med en historie som går tilbake til romersk tid. Den er administrasjonssenter i distriktet Colchester. Byen ligger omkring 82,4 km nordøst for London, med direkte forbindelse til hovedstaden med jernbane (ca. 47 minutter med Great Eastern Main Line) og motorveiene A12/M25. Universitetet i Essex ligger nær Colchester, ved landsbyen Wivenhoe. Colchester er populær by for pendlere,[1] og ligger mindre enn 48 km unna London Stansted lufthavn og 32 km fra havnen for passasjerferger i Harwich.

Colchester
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktColchester
Admin. grevskapEssex
Seremon. grevskapEssex
StatusBy (town)
PostnummerCO1 – CO7
Retningsnummer01206
Befolkning121 859 (2011)
Kart
Colchester
51°53′19″N 0°54′13″Ø

Ved folketelling i 2011 hadde den en befolkning på 121 859 innbyggere,[2] noe som var en betydelig økning fra tidligere folketelling og med en betydelig utvikling siden 2001 og med pågående byggeplaner. Colchester har blitt omtalt som en av Storbritannias hurtigvoksende byer, noe som ikke utelukkende oppleves som positivt.[3][4][5] Som den eldste dokumenterte by romersk Britannia, hevder Colchester å være den eldste by i Storbritannia.[6] og er av den grunn tilknyttet et nettverk av de eldste oldtidsbyer i Europa (Most Ancient European Towns Network).[7]

Historie rediger

Den eldste kjente bosetningen på stedet var en keltisk landsby fra omkring 3000 år tilbake. På tiden for den romerske erobringen av Britannia het den Camulodunon, «Camulos' festning». Dette ble latinisert til Camulodunum.

Romersk tid rediger

En romersk militærforlening ble etablert kort etter invasjonen, som den første permanente romerske befestning i Britannia. Da den romerske grensen ble flyttet nordover i ca. 49 ble Colchester en colonia under navnet Colonia Claudia Cictircensis. Den fungerte som den første romerske administrasjonsby i provinsen, inntil administrasjonen ble flyttet til London.

Et stort tempel viet keiser Claudius ble bygget i 44. Dette ble ødelagt i 61 under Boadiceas opprør. Det ble startet omfattende produksjon av tegl i området, og flere vingårder ble anlagt. Flere romerske mosaikker er funnet i og rundt byen. Mye av de romerske bymurene står fremdeles, og byen har den største bevarte romerske byport i Storbritannia. I muren kan man også se hvordan det i middelalderen ble gjort tilpasninger til den nye tidens behov, slik at murene har blitt stående som en illustrasjon på byen lange historie.

I 2004 ble de første restene av et romersk sirkus (arena for vogn- og hesteløp) funnet. Det har senere vist å være det største kjente romertidsanlegget nord for Alpene. Sirkuset i Colchester er nå erklært som britisk nasjonalmonument og underlagt statlig beskyttelse.[8]

Middelalderen rediger

Det viktigste landemerke fra middelalderen er Colchester Castle, som ble bygget av normannerne1000-tallet over et romersk tempel. Det ligger helt i sentrum, bare et minutts gange fra hovedgaten, og er omgitt av en park.

Et benediktinerkloster viet Johannes Døperen, gjerne kjent som Colchester Abbey, sto i byen inntil oppløsningen av klostrene under reformasjonen. I 1539 ble den siste abbeden henrettet, og klosteret ble revet. Alt som er bevart er porten og en liten kirke med tretårn som var bygget for legarbeiderne i klosteret. Det finnes også åtte andre middelalderkirker (normanniske) innenfor murene.

Det er også ruiner av et annet kloster, St. Botolfs priori, opprettet på samme tid som Colchester Abbey. Omkring år 1200 gikk det over til Augustins regel, og ble moderkloster for alle augustinerklostre i Storbritannia. Kirken som nå står på stedet er fra viktoriansk tid.

Byen fikk sitt første kongelige charter i 1189 av Richard Løvehjerte. Dette ble utstedt i Dover mens kongen var på vei ut av landet. Senere har flere andre chartere blitt utstedt, blant annet et fra Henrik V fra 1413 som er utstilt i slottsmuseet.

Borgerkrigen rediger

Under den engelske borgerkrig i 1648 var Colchester stort sett på parlamentarianernes side. En stor styrke fra rojalisthæren, under Charles Lucas og George Lyle, marsjerte inn i byen, forfulgt av en parlamentarianerhær ledet av Sir Thomas Fairfax. Byen ble beleiret i elleve måneder, og innbyggerne måtte til slutt spise vokslys og støvler for å overleve. Da rojalistene overga seg sommeren 1649 ble Lucas og Lisle skutt på slottet. Et monument er reist på stedet, og legenden sier at det aldri vil vokse gress der; praktisk nok er stedet nå lagt under asfalt.

Colchesterjordskjelvet rediger

Omkring kl. 9.20 på morgenen 22. april 1884 ble Colchester rammet av et jordskjelv. Byen lå i episenteret for Storbritannias mest ødeleggende skjelv, som er beregnet til å ha ligget på 5,2 på Richters skala. Mer enn 1200 bygninger ble ødelagt eller skadet i Colchester og omegn.

Referanser rediger

  1. ^ Prophet, Sheila (12. oktober 2006): «King Commute: the best new property deals within an hour of central London» Arkivert 22. februar 2012 hos Wayback Machine.. The Daily Telegraph.
  2. ^ «Key Statistics for urban areas in the South East» (PDF), National Statistics.
  3. ^ «Concerns over 'fast-growing' town». BBC News. 16. april 2010
  4. ^ Calnan, James (31. mai 2010): «Population to soar in Colchester above 200,000», Gazette News.
  5. ^ «Colchester: Town the size of Portsmouth in eight years» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Essex County Standard. 4. juni 2010
  6. ^ Colchester Tourist Board (2011): «Colchester – Britain's Oldest Recorded Town». Visitcolchester.com.
  7. ^ MAETN (1999): «diktyo». Classic-web.archive.org. Arkivert fra originalen den 22. oktober 2005.
  8. ^ Aftenposten: Sirkuset i Colchester

Eksterne lenker rediger