Close to the Edge
Close to the Edge er det femte albumet til det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 1972. Albumet består av tre lange komposisjoner, hvorav de to første er inndelt i flere satser med egne titler. Albumet er nærmest en definisjon av begrepet progrock.
| Close to the Edge | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Yes | |||||
| Utgitt | 13. september 1972 | |||||
| Innspilt | april–juni 1972 | |||||
| Sjanger | progressiv rock | |||||
| Lengde | 00:37:51 | |||||
| Lengde | 37:51 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Atlantic Records | |||||
| Produsent(er) | Yes og Eddie Offord | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Albumet kom på 3.-plass på Billboard 200 i USA[1], og på 4.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.[2]
Bakgrunn
redigerBandet benytter her den episke komposisjonsstilen til sin ytterste grense (bokstavelig talt «close to the edge»), og Yes presenterer her det som regnes som deres største kreative høydepunkt. Tekstene er ifølge Jon Anderson inspirert av Herman Hesses bok Siddhartha, og er sterkt preget av mystikk og åndelighet. «And You And I» og «Siberian Khatru» har siden utgivelsen blitt spilt på nærmest samtlige av bandets konserter.[3]
Straks etter at albumet var ferdig innspilt sommeren 1972, besluttet Bill Bruford seg for å forlate bandet. Alan White ble raskt valgt som Brufords erstatter. White spiller ikke på albumet, men måtte lære seg det i løpet av tre dager – før bandets neste turné startet. Bruford tilbød seg å bli med på de første konsertene for å «lære opp» Alan White, men White og resten av bandet takket høflig nei, og det var kun White som spilte trommer på den påfølgende turneen.
Albumet hadde i 2021 solgt 1 475 687 eksemplarer.[4]
Sporliste
redigerSide A
- «Close to the Edge» (Jon Anderson, Steve Howe) – 18:42
- I. «The Solid Time of Change»
- II. «Total Mass Retain»
- III. «I Get Up I Get Down»
- IV. «Seasons of Man»
Side B
- «And You And I» (Anderson, Bill Bruford, Howe, Chris Squire) – 10:09
- I. «Cord of Life»
- II. «Eclipse» (Anderson, Bruford, Howe)
- III. «The Preacher the Teacher»
- IV. «Apocalypse»
- «Siberian Khatru» (Anderson, Howe, Rick Wakeman) – 8:55
Bonusspor på remaster-utgivelse på CD fra 2003
rediger| 4. | «America» (singelversjon) (Paul Simon) – 4:12 |
| 5. | «Total Mass Retain» (singelversjon) – 3:21 |
| 6. | «And You And I» (alternativ versjon) – 10:17 |
| 7. | «Siberia» (tidlig alternativ versjon av «Siberian Khatru») – 9:19 |
Personell
rediger- Jon Anderson – vokal
- Chris Squire – bass, vokal
- Steve Howe – gitarer, vokal
- Rick Wakeman – piano, Mellotron, Hammondorgel, kirkeorgel, cembalo og Moog synthesizer
- Bill Bruford – trommer, perkusjon
Ny-utgivelser
rediger- 1988 – Atlantic – CD
- 1994 – Atlantic – CD (Remaster)
- 2001 – Japansk Limited Edition
- 2003 – Rhino – LP & CD (Remaster med bonusspor)
Referanser
rediger- ^ «Billboard 200: 1972-12-02». billboard.com. Besøkt 13. juli 2023.
- ^ «Yes – Close to the Edge». officialcharts.com. Besøkt 13. juli 2023.
- ^ Liste over samtlige konserter med Yes på Forgotten-Yesterdays.com
- ^ «YES album sales». BestSellingAlbums.org (på engelsk). Besøkt 22. september 2023.
Litteratur
rediger- Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 263. ISBN 82-458-0759-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) Close to the Edge på Discogs
- (en) Close to the Edge på MusicBrainz
- (en) Close to the Edge på AllMusic
- Yhwh.com – Tekstanalyse Arkivert 22. februar 2012 hos Wayback Machine.
- Yesworld.com – Musikkanalyse
