Citroën SM

Citroën SM var en grand tourer luksuskupé, produsert av den franske bilprodusenten Citroën mellom 1970 og 1975. Bilen utmerket seg med høy ytelse og tekniske innovasjoner. Citroën SM kom på tredjeplass i den europeiske «Årets bil»-kåringen i 1971, der «søsteren» Citroën GS vant. I 1972 vant SM den amerikanske «Motor Trend Car of the Year»-konkurransen.

Citroën SM
Produsent		Citroën
Produsert		1970-1975
Designer		Robert Opron
Klasse		Grand tourer
Karosserityper		2-dørs coupé
Relatert		Citroën DS Maserati Merak Maserati Quattroporte II Citroën CX
Tekniske data
Lengde		489,3 cm
Bredde		183,6 cm
Høyde		132,4 cm
Motor		2.7 L V6 3.0 L V6
Akselavstand		2 950 millimeter
Vekt		1460 kg (forgassermotor) 1520 kg (innsprøytningsmotor) kg
Citroën SM på Commons

Utvikling

Historien om Citroën SM begynner i 1962, da Citroën besluttet å utvikle en rask, komfortabel to-dørs GT coupé med høye ytelser.

Det ble bestemt at den – til tross for å ha et sportslig preg – i første rekke skulle være en sikker, luksuriøs, komfortabel og rask bil i fransk tradisjon, som tidligere merker Talbot, Bugatti, Delage og Delahaye hadde representert.

Utviklingen av bilen fikk navnet «Prosjekt S». Man fant raskt ut av at ingen av de motorene som allerede fantes i konsernet, passet til en slik type bil. Det ble derfor besluttet at man skulle finne en passende motor for bilen utenfor egne rekker. Det ble bestemt at den skulle ha minimum seks sylindre, og siden bilen selvfølgelig skulle være forhjulsdrevet (som stort sett alle Citroëns personbiler), måtte det bli en V-motor.

Allerede i 1963 var det kontakt mellom Citroën og Maseratis ingeniør Giulio Alfieri. Guilio Alfieri var på dette tidspunkt allerede en kjent konstruktør av sterke og raffinerte motorer og var ansett som en av de beste i Europa. Konstruksjonen av Citroëns nye GT var allerede kommet såpass langt at de innvendige mål på motorrommet var klart. Monsieur Alfieri fikk derfor i oppdrag å lage en motor med 90 graders vinkel mellom sylinderradene og et maksimalt volum på 2,7 liter. Det begrensede slagvolumet var på grunn av ekstra avgifter som ble tillagt biler over 2,7 liters volum i Frankrike. I tillegg skulle motoren yte minimum 150HK.

Alfieri utviklet en motor som tilfredsstilte alle kravene fra Citroën, og ytelsen lå på hele 170HK. Motoren fikk kjennetegnet type C114. Prototyper ble laget og testet av Citroëns egne folk, og de ble imponert over ytelsen samt den karakteristiske lyden.

Citroën SM benyttet seg av flere komponenter fra DS, spesielt hjuloppheng og fjæringssystemet, men også dette ble tatt et skritt videre. Blant annet ble en ny hydraulisk assistert servostyring utviklet. Denne fikk navnet DIRAVI (Direction à rappel asservi, som betyr styring med kontrollert retur). Systemet ble videreført både i Citroën CX (1975 – 1991) og Citroën XM (1989 — 2000). Dette var en progressiv servostyring, som avhengig av hastigheten på bilen tilpasset servovirkningen. Dette betyr i praksis at styringen er lett i snilefart og tung og direkte i 200 km/t.

I løpet av 60-årene ble Robert Opron, en mann fra USA, hentet inn til Citroën. Etter at Citroën-designeren Flaminio Bertonis, mannen som designet blant annet Citroëns ID/DS, gikk bort i 1964, ble Opron ansvarlig designsjef hos Citroën. Han er ansvarlig for de konstruksjoner man finner på Citroën på slutten og begynnelsen av 70-årene, før han ble headhuntet til Renault. Hans design var tydelig strømlinjeformet, og det finnes en rekke likhetstrekk mellom modellene GS, CX, og SM. Designet av SM-en var futuristisk.

Produksjon

Citroën SM ble presentert for første gang 10. mars 1970 i Genève. Bilen ble umiddelbart hyllet i pressen og ble godt likt av publikum,^{[trenger referanse]} men Citroën SM ble aldri en suksess. I løpet av de fem årene produksjonen pågikk, ble 12 920 SM-er produsert. Til sammenligning ble det produsert 6 146 584 Volkswagen Type 1 i samme periode.

Produksjonstallene for hvert av de fem årene er som følger:

• 1970: 868
• 1971: 4 988
• 1972: 4 036
• 1973: 2 619
• 1974: 294
• 1975: 115

Oljekrisen i 1973 gjorde det vanskelig å forsvare produksjonen av en bil med stor motor og høye driftkostnader. Flere faktorer spilte inn, og Citroën-konsernet fikk etter en meget ekspansiv utvikling på 60-tallet økonomiske problemer. I 1974 kjøpte Peugeot SA 38,2 % av aksjene, før de i 1976 økte eierskapet til 88,95 % og dannet PSA (Peugeot Société Anonyme), som senere ble endret til PSA Peugeot Citroën. Peugeot stoppet produksjonen umiddelbart, og ferdige karosserier ble skrotet.

I årene frem til 1979 var oppkjøpet av Citroën en finansiell suksess for Peugeot, takket være Citroën-modellene GS og CX.

Tekniske variasjoner

Videreutviklingen av SM i produksjonsårene gjaldt hovedsakelig motoren.

Noen kosmetiske endringer ble gjort, men karosseriet forble nær sagt uendret. Men da Citroën skulle lansere SM i USA, måtte de endre litt på utseendet.

Citroën SM har en lysanordning med seks rektangulære hovedlamper. De to innerste fjernlysene svinger med forhjulene, slik at man kan se rundt «hjørnet». I tillegg holdes nærlyset horisontalt ved endring i bilens lengderetning (humper, akselerasjon eller lignende).

Det samme systemet hadde siden 1968 vært i bruk på Citroën DS. Foran lyktene var det i tillegg et heldekkende glassdeksel. I USA var det påbudt med runde lykter, og det var ikke tillatt med glass foran lyktene; de ble derfor fjernet. Derfor har noen av SM-ene en front med runde lykter, samt at styringen av lyktene og glassdekselet er borte.

Planer som ikke ble noe av

I forkant av lanseringen av SM i USA ble det også gjort krasjtester hvor SM var utstyrt med kollisjonsputer. Testene var en suksess, men det ble ikke satt i produksjon, blant annet fordi det smalt kraftig når putene blåste seg opp. Det ble heller ikke påbudt med dette sikkerhetsutstyret i USA. Planen med bilen videre var at den etter hvert skulle utstyres med en V-8 motor av type C-114. Motoren ble testet, og en ble montert i Alfieris egen SM. Denne gav 230 HK; i tillegg ble C-114 motoren (V-6 utgaven) testet ut både med twin-turbo og 24-ventilsteknikk. Helt opp til 380HK fikk man denne motoren til å yte. SM ble også forberedt på et aktivt fjæringssystem lignende det man kunne finne på Xantia Activa, et aktivt system som hindrer bilen å krenge i svinger. Utviklingen stoppet opp før noen av disse endringene ble satt i livet.

Motorer

Den første Citroën SM som kom i 1970 hadde en 2670 cm3 Maseratimotor med tre Weber 42 DCNF forgassere; denne ytte 170 HK. I juni 1972 ble en 3,0l motor med de samme tre Weber 42 DCNF forgasserne introdusert; denne utgaven hadde en ytelse på 180HK. I september 1972 ble det tredje motoralternativet lansert, en 2,7l motor levert med eletronisk bensininnsprøyting, denne utgaven hadde en ytelse på 178HK. Basismotoren gav en toppfart på 230 km/t, og akselerasjonen fra 0-100 km/t gikk unna på 8,9 sekunder. Merk at SM har et tungt selvbærende karosseri på 1480 kilo. Dette var verdens klart raskeste forhjulsdrevne bil på denne tiden, og det forble den i mange år.

Citroën SM i Norge

Citroën SMs har en begrenset historie i Norge. I løpet av de fem produksjonsårene, ble det solgt fire nye SM-er. I 1972 kostet en Citroën SM 162 000 kroner, tilsvarende et drøyt husbanklån på den tiden.^{[trenger referanse]}

Tekniske innovasjoner

Citroën SM har flere avanserte tekniske løsninger. I tillegg til de tidligere nevnte unike hovedlysene, har bilen Citroëns hydropneumatiske fjæringssystem. Dette systemet justerer automatisk bilens høyde over bakken, uansett last. I tillegg kan føreren, ved hjelp av en spak inne i bilen, justere høyden manuelt.

Ingen av de fire instrumenthusene (klokken iberegnet) på instrumentboret er runde, men derimot i likhet med rattet, ovale.

Den tidligere nevnte DIRAVI-servostyringen hadde, i tillegg til å være hastighetsavhengig, en funksjon som returnerte rattet til midtstilling selv når bilen stod stille. Siden styringen var en del av det felles fjæring/bremse/styre-systemet, leverte akkumulatoren nok hydraulikktrykk til at servovirkningen var tilstede en kort stund etter at motoren var avslått. Rattet har bare to omdreininger mellom fulle hjulutslag, noe som betyr at Citroën SM har en uvanlig direkte styring.

Vindusviskerne er «regnfølsomme» og justerer hastigheten etter mengden regn på frontruten.

Det selvbærende karosseriet er laget i stål, men panseret og frontstykket, er laget i aluminium.

Citroën valgte aluminium med uvanlig høye spesifikasjoner, for å unngå at det store panseret skulle "flagre" når bilen kom opp i høye hastigheter.

Bremsesystemet, som ble lånt fra Citroën DS, er utstyrt med skiver på alle hjul. Bremseskivene foran er plassert inne i bilen, helt inntil girkassen (som forøvrig er plassert foran motoren). Kjølingen av disse kommer fra store luftinntak på undersiden av bilens front. Systemet justerer hvor mye bremsekraft som skal fordeles mellom for- og bakhjulene, alt etter hvor mye last som er i bilen.

Standardfelgene er produsert i stål, og har heldekkende hjulkapsler, men som en av de første serieproduserte biler i verden, kunne SM leveres med lettvektsfelger laget av komposittmaterialer, som fabrikkmontert tilleggsutstyr. Disse felgene er svært ettertraktede blant SM-eiere i dag, og et komplett sett kan fort koste oppimot kr.70 000,-

Citroën SM på TV/film

Citroën SM har medvirket i en del filmer og TV-serier. Den kanskje mest kjente «opptredenen» finner sted i en biljaktscene i den amerikanske spillefilmen The Longest Yard fra 1974, der Burt Reynolds spilte hovedrollen.

Bilen har i tillegg figurert i TV-serien Columbo.

Eksterne lenker

• (en) Citroën SM – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Citroën SM – galleri av bilder, video eller lyd på Commons