Chen Yun

kinesisk politiker

Chen Yun (kinesisk: 陈云, pinyin: Chén Yún, opprinnelig Liao Chenyun 廖陈云; født 13. juni 1905 i Shanghai i Kina, død 10. april 1995 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han tilhørte den første generasjonen ledere i Folkerepublikken Kina.

Chen Yun
1959 Chen Yun (cropped).jpg
Chen Yun 1959
Født13. juni 1905[1]Rediger på Wikidata
QingpuRediger på Wikidata
Død10. apr. 1995[2][1]Rediger på Wikidata (89 år)
BeijingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
  • Secretary of the Central Commission for Discipline Inspection (1978–1987)
  • Vice Chairman of the Chinese Communist Party (1956–1966)
  • Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China (1954–1965)
  • member of the National People's Congress Rediger på Wikidata
Utdannet ved Den internasjonale Lenin-skolenRediger på Wikidata
Ektefelle Yu RuomuRediger på Wikidata
Barn Chen Yuan, Chen WeilanRediger på Wikidata
Parti Kinas kommunistparti (1925–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet KinaRediger på Wikidata
Gravlagt Babaoshan revolusjonære gravlundRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Chen Yun kom fra distriktet Qingpu i Shanghai og var en av de få lederne i Det kinesiske kommunistiske parti som kom fra arbeiderklassen. Han gikk med i partiet i 1925 og begynte sin politiske livsbane som organisator blant arbeidere i Shanghai.

Etter Chiang Kai-sheks utrenskning av kommunister flyktet Chen til den Den kinesiske sovjetrepublikk i Jiangxi. Han deltok i «den lange marsjen» og satt i sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti fra 1931 til 1987.

I Folkerepublikken KinaRediger

Ved grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 tilhørte Chen det absolutte toppskiktet i partiet og staten. Fra 1948 til 1953 var han formann for Den allkinesiske fagforeningsføderasjon. Han var med i politbyråets stående komite og sammen med Mao Zedong, Liu Shaoqi, Zhu De og Zhou Enlai tilhørte han «de fem store». Under kulturrevolusjonen ble han utsatt for kritikk, men ble gjenvalgt til sentralkomitéen ved den niende partikongressen i 1969.

Under Deng Xiaopings reformpolitikk forble han en viktig politiker. Fra rundt 1982 kom det imidlertid til konflikter mellom Deng Xiaoping og Chen Yun; Chen hadde store betenkeligheter med den retning reformpolitikken tok.

I 1987 trakk Chen Yun seg tilbake fra den aktive politikks førstelinje. Han beholdt imidlertid en betydelig autoritet frem til sin død.

Chen var en av de åtte «eldste», sittende eller pensjonerte ledere som fra bak kulissene fattet viktige avgjørelser om hvordan man skulle håndtere studentprotestene på Den himmelske freds plass våren 1989. Det foreligger intet som viser at Chen har henfallen til diatribene mot studentene eller gikk aktivt gikk inn for bruk av militær makt mot dem. Men han var enig i at Zhao Ziyang burde avløses som generalsekretær for kommunistpartiet, og støttet Li Xiannians nominasjon av Jiang Zemin som ny generalsekretær.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Yun Chen, BNF-ID 12424251z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Chen Jun, Munzinger IBA 00000009636, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger