Chen Hongmou
Chen Hongmou (kinesisk: 陳宏謀; pinyin: Chén Hóngmóu; Wade–Giles: Ch'en Hungmou, født 10. oktober 1696 i Lingui i Guangxi i Kina, død 14. juli 1771) var en kinesisk mandarin og filosof som ofte fremholdes som bilde på den gode embedsmann i Qing-dynastiet.
| Chen Hongmou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. okt. 1696[1] Guilin | ||
| Død | 14. juli 1771[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1723 Imperial Examination)[2] | ||
| Barn | Chen Xiuzhen[2] | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet | ||
| Gravlagt | Chen Hongmous grav | ||
Slekten hans var kommet fra Chenzhou i Hunan sent under Ming-dynastiet. Chen var den mandarin som tjenestegjorte lengst i hele Qing-tiden og han var en av dem som hadde tjenestegjort på flest poster.
Chen så på seg selv som en disippel av Zhu Xi, men fordømte ellers forskjellige former for intellektuell partitenkning. Hans essays var svært progressive for sin tid – han gikk inn for at utdanning måtte være tilgjengelig for alle, og var blant de første filosofer som klart gav uttrykk for at dette også måtte gjelde kvinner og dessuten medlemmer av de ikke-kinesiske stammer.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Rowe, William T.: Saving the World: Chen Hongmou and Elite Consciousness in Eighteenth-Century China. Stanford, CA: Stanford University Press, 2001. ISBN 0804737355.