Curaçao og Sint Maartens sentralbank

Curaçao og Sint Maartens sentralbank (nederlandsk: Centrale Bank van Curaçao en Sint Maarten) er sentralbanken for de to karibiske landene Curaçao og Sint Maarten. Fram til 2010, da De nederlandske Antiller ble oppløst, var den sentralbank for De nederlandske Antiller, under navnet Bank van de Nederlandse Antillen.

Curaçao og Sint Maartens sentralbank
Offisielt navnCentrale Bank van Curacao en Sint Maarten
HovedkontorWillemstad
Philipsburg
Stiftet6. februar 1828
SentralbanksjefEmsley D. Tromp
Sentralbank forCuraçao
ValutaAntillansk gylden
ISO 4217ANG
Nettstedwww.centralbank.cw

Valutaen antillansk gylden skal bli erstattet av karibisk gylden.[1][2]

Historie rediger

 
Hovedkontoret fotografert i 2010, da navnet var Bank van de Nederlandse Antillen

Selv om Nederland koloniserte Sint Maarten i 1631 og Curaçao i 1634, var de fleste av koloniene av liten økonomisk viktighet fram til begynnelsen av 1800-tallet.[3] Det foregikk mye handel i disse koloniene, og Curaçao var en åpen havn der råvarer fra Latin-Amerika og Karibia ble byttet mot varer fra Europa. Det ble dermed mange ulike valutaer i omløp, og siden Curaçaos import var større enn eksporten var det stadig mangel på mynter der. Noen handelsfolk utnyttet dette, og lagde deres egne betalingsmidler i form av kredittnotaer, som ble utgitt med høy rente. Kong Vilhelm ønsket at Curaçao skulle bli et handelssentrum, og for å få orden på pengesituasjonen der foreslo han i 1826 å etablere en bank der for å organisere koloniens pengesituasjon.

Den 6. februar 1828 ble banken etablert i Fort Amsterdam. Administrasjonen av kolonien lå også her. Banken hadde ikke noe offisielt navn, men var kjent som Bank van Leening («Kredittbanken»). Banken hadde som formål å fremme handel i kolonien Curaçao ved å skaffe kapital.

Bankens oppgaver har endret seg gjennom årene. I 1907 fikk banken navnet Curaçaosche Bank[4], og fikk formalisert sin enerett til å utstede valuta. I 1937 ble bankens pengesedler offisielt ansett som gyldige betalingsmidler mellom private aktører, mens de tidligere kun hadde vært offisielt godtatt av regjeringen. Fram mot andre verdenskrig fikk banken gradvis flere oppgaver, og ved inngangen til krigen hadde banken i oppgave å styre pengemengden i sirkulasjon, forvaltet regjeringens gull- og sølvreserver, og jobbet for å holde rentenivået på et slikt nivå at bankene kunne ha en akseptabel margin.

Etter andre verdenskrig fikk banken også gradvis mer rollen som lender of last resort, og dreide mer fra å være en bank for personer til å være «bankenes bank».

Sentralbanken har i dag en selvstendig rolle.

Målsetting og oppgaver rediger

Sentralbankens hovedoppgaver er å opprettholde verdien av antillansk gylden, samt å fremme et velfungerende pengesystem i landene Curaçao og Sint Maarten.[5] Siden 1971 har valutaen vært bundet mot den amerikanske dollaren, med et vekslingsforhold på 1,79 NAf/$.[6]

Hovedoppgavene er:

  1. Utstede penger i Curaçao og Sint Maarten
  2. Overvåke banker og finansinstitusjoner, for å garantere for innskudd og sørge for en sunn finansnæring
  3. Forvalte landenes valutareserver, og regulere betalinger mellom innbyggere og andre
  4. Fungere som statskasse og bank for regjeringen

Sentralbanksjef rediger

Emsley D. Tromp ble i 1991 utnevnt til president i sentralbanken.[7] Han overtok da for Vimy Antonio Servage, som hadde hatt denne stillingen siden 1986. I oktober 2017 ble Tromp suspendert fra stillingen som sentralbanksjef.[8]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger