De hundre sveitsergardister
Cent-Garde, Cent-Suisses, eller de hundre sveitsergardister (tysk: Hundertschweitzer), var en styrke som ble opprettet i 1480 da kong Ludvig XI av Frankrike avdelte en gruppe sveitsergardister som sin personlige vaktstyrke.[1] I 1496 dreide seg om hundre infanterisoldater og om lag 27 offiserer og sersjanter. Deres viktigste oppgave var beskyttelsen av kongen inne i hans slott som garde du dedans du Louvre (Louvres innendørsvakt), men tidligere hadde de også ledsaget kongen under krig. Under slaget ved Pavia (1525) falt alle kong Frans I' cent-gardes før kongen ble fanget og ført til Apania.
De hundre sveitsergardister delte oppgaven om det innendørs vakthold med kongens livvakter (Garde du Corps), som bestod av franskmenn.
De hundre sveitsergardister var bevæpnet med hellebarder; deres blader hadde det kongelige våpen i gull. De hadde også sverd med skjefter av gull. Deres seremonielle uniformer ble båret til 1789, og var en forseggjort 1600-talls sveitsisk drakt dekket med broderier og livré med blonder. En mindre ornamentert blå og rød uniform med bjørneskinnshodeplagg ble brukt under vanlig tjeneste.
Cent Suisses ble oppløst etter Ludvig XVI forlot Versailles i oktober 1789.
Styrken ble imidlertid gjenopprettet den 15. juli 1814 med oppsettelsen av en enhet med 136 vaktmannskaper og åtte offiserer. De ledsaget Ludvig XVIII til eksil i Belgia året etter, og returnerte med ham til Paris etter Slaget ved Waterloo. Enheten gjenopptok sine tradisjonelle rolle som palassvakter ved Tuileriene, men de ble i 1817 erstattet av en ny vaktstyrke bestående av menn utvalgt fra franske regimenter og fra kongens garde.[2]
Referanser rediger
- ^ Rene Chartrand: Louis XV's Army – Foreign Infantry, s. 3; ISBN 1-85532-623-X
- ^ Liliane et Fred Funcken: L'Uniforme et les Armes des Soldats de La Guerre en Dentelle; ISBN 2-203-14315-0