Cecilio Apostol

filippinsk poet

Cecilio de los Reyes Apostol (født 22. november 1877 i Santa Cruz i ManilaFilippinene, død 8. september 1938 i Caloocan som den gang var tilordnet provinsen Rizal) en av de tre mest fremstående patriotiske filippinske diktere og forfattere under og etter den filippinske revolusjon. Han ble anerkjent av en av de fremste diktere på det spanske språk i sin samtid.[2]

Cecilio Apostol
Født22. nov. 1877[1]Rediger på Wikidata
Manila
Død8. sep. 1938Rediger på Wikidata (60 år)
Caloocan
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Santo Tomas
Ateneo de Manila University
NasjonalitetFilippinene
Spania

Hans dikt ble i sin tid benyttet i undervisningen av det spanske språk (Republic Act No. 1881).[3] De to andre var Jose Palma (1876–1903) og Fernando María Guerrero (1873–1929).

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Etter grunnskolen gikk han på Ateneo Municipal i Manila, der han to bakkalaureat i de frie kunster (Bachilles en Artes) i 1894. Han begynte senere på det juridiske studium ved Santo Tomas-universitetet. Men før han fullførte det, sluttet han seg i 1896 til den filippinske revolusjon.

Journalist, dikter rediger

Han var også med i redaksjonen av avisen La Independencia, der han skrev under signaturene Catulo (under Antonio Luna) eller Isagani..[4] Hans første utgitte dikt var El Terror de los Mares Indicos i avisen El Comercio. Andre kjente dikt er Al Heroe Nacional, Mi Raza, A La Bandera, La Siesta, Sobre El Plinto (tilegnet Mabini), A Emilio Jacinto, Los Martires Anonimos de la Patria og El Solo de la Independencia.

Etter freden fortsatte han sin juridiske utdanning (avslutning i 1908) og arbeidet som journalist i en rekke aviser, som La Fraternidad, La Democracia, La Patria og El Renocimiento. Senere arbeidet han også som jurist.

Hans dikt Al Heroe Nacional («Til nasjonalhelten») hyller José Rizal.[2] MDette hans mest berømte verk er ofså kjent som A Rizal (til Rizal).

I en diktsamling ved navn Pentélicas beskriver han levende de filippinske landskap. Hans beherskelse av det spanske språk var mesterlig; man skrev dessuten også på engelsk.

Han sluttet seg til Nacionalista-partiet som etterstrebet filippinsk uavhengighet fra USA.[5] Han avslo i 1935 et tilbud om å bli en av president Quezons juridiske rådgivere.

Referanser rediger

  1. ^ Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 85182/cecilio-apostol, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «111st Anniversary of Dr. José P. Rizal’s martyrdom». Manila Bulletin. 30. desember 2007. Arkivert fra originalen 1. desember 2008. Besøkt 6. februar 2009. 
  3. ^ «REPUBLIC ACT NO. 1881». 22. juni 1957. Besøkt 6. februar 2009. 
  4. ^ Anselmo Bernad, Miguel (2008). Waiter & Fisherman & Other Essays. Ateneo de Manila University Press. s. 105–106. ISBN 971-550-541-4. Besøkt 5. februar 2009. 
  5. ^ McCoy, Alfred W. (2001). Philippine social history global trade and local transformations South Asian. Ateneo de Manila University Press. s. 189. ISBN 971-550-279-2. Besøkt 5. februar 2009.