Cassius Marcellus Clay
Cassius Marcellus Clay (født 19. oktober 1810 i Madison County i Kentucky i USA, død 22. juli 1903 i Madison County i Kentucky) var en abolisjonist fra Kentucky. Han var De forente staters sendebud ved hoffet i St. Petersburg i Russland 1861-1862 og 1863-1869. I perioden 1862-1863 tjenestegjorde han som generalmajor i unionsarméen.
| Cassius Marcellus Clay | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 19. okt. 1810 Madison County | ||
| Død | 22. juli 1903 (92 år) Madison County White Hall[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker, diplomat, offiser, fotograf, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Yale University (–1832) Centre College Transylvania University Yale College | ||
| Ektefelle | Mary Jane Warfield (1833–1878) | ||
| Far | Green Clay | ||
| Søsken | Brutus J. Clay Elizabeth Lewis Clay | ||
| Barn | Mary Barr Clay Brutus J. Clay II Laura Clay Annie Clay Crenshaw | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Richmond Cemetery[2][3] | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Cassius M. Clay var sønn av general Green Clay, nevø til den amerikanske utenriksminister Henry Clay og til guvernøren av Alabama, Clement Comer Clay. Faren Green Clay var en av de meste velstående plantasjeeiere og slaveholdere i Kentucky.[trenger referanse]
Clay studerte ved Yale University i Connecticut til 1832 og arbeidet deretter som advokat i Madison County. Han inngikk sitt første ekteskap i 1833 med Mary Jane Warfield, og fikk ti barn med henne.[trenger referanse] De skilte seg i 1878.
Politisk, militært, diplomatisk virke rediger
Etter at han i perioden 1835 til 1840 flere ganger var medlem av representantenes hus i Kentucky, og hadde tatt sterke inntrykk fra abolisjonisten William Lloyd Garrison, som han en gang i studietiden hadde hørt tale på Yale, trådte han frem i 1841 som en markant motstander av negerslaveriet i USA.[trenger referanse] Han var på dette tidspunkt medlem av partiet Whigs, og han hadde deltatt på dets nominasjonsmøte i 1840 da de tok stilling til hvem som skulle være deres presidentkandidat.
Da han i 1845 grunnla ukeavisen True American, som han benyttet som sitt talerør mot slaveriet, opplevde han at slaveritilhengere ødela hans trykkeri. Han flyttet da over til Cincinnati og utgav avisen derfra. Senere la han trykkeriet til Louisville, og endret avisnavnet til Examiner.
I 1846 kritiserte den amerikanske innmarsj i Texas, som første til den meksikansk-amerikanske krig. Han meldte seg imidlertid som frivillig for fedrelandet og ble kaptein i spissen for en enhet. Han ble med sine menn tatt til fange av den meksikanske hær og innesperret i festningen Perote. Der satt de til general Winfield Scott sørget for deres befrielse.
I flere statsøkonomiske og filosofiske skriftet forfektet Clay en radikal gjennomdrivelse av det demokratisk-republikanske prinsipp.[trenger referanse] Han anses derfor som en av grunnleggerne av Det republikanske parti.[trenger referanse]
I et væpnet sammenstøt i Kentucky på grunn av slaverispørsmålet ble han alvorlig såret, men etter at han hadde kommet seg fortsatte han sin kamp mot slaveriet.
Etter Abraham Lincolns valgt til president ble Clay utnevnt til ambassadør til Russland.[trenger referanse]
I 1862 vendte han tilbake til Amerika og bidro sterkt til at Lincoln fikk tatt de siste og avgjørende skritt mot slaveriet med emansipasjonsproklamasjonen av 1. januar 1863, som opphevet slaveriet i samtlige delstater.[trenger referanse] Under borgerkrigen tjenestegjorde Clay som generalmajor (major general) i nordstatenes hær av frivillige, men kom aldri i kamp.
I mars 1863 dro han tilbake til ambassadørposten i St. Petersburg. I 1869 vendte han tilbake til Kentucky og sluttet seg til Det demokratiske parti.
I 1894 giftet han seg i en alder av 84 år med den femtenårige Dora Richardson; dette ekteskapet endte etter noen år også i skilsmisse.
Verker rediger
- Life of Cassius Marcellus Clay. Memoirs, Writings and Speeches. General Books, Memphis, Tenn. 2009, ISBN 978-1-1512-4838-1 (Cincinnati 1886).
Referanser rediger
- ^ www.whitehallclermontfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ kybackroads.blogspot.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ agraveinterest.blogspot.ch[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Keven McQueen: Cassius M. Clay. Freedom's Champion. The life-story of the famed Kentucky emancipationist. Turner Publ., Paducah, Ky. 2001, ISBN 1-5631-1667-7.
- Hugh Edward Richardson: Cassius Marcellus Clay. Firebrand of Freedom. University Press, Lexington, Ky 1996, ISBN 0-8131-0861-6 (Nachdr. d. Ausg. Lexington 1976).
Eksterne lenker rediger