Cass Elliot

amerikansk skuespiller og sanger

Cass Elliot, også kjent som Mama Cass, (født Ellen Naomi Cohen; 1941–1974) var en amerikansk popsanger og skuespiller.

Cass Elliot
FødtEllen Naomi Cohen
19. sep. 1941[1][2]Rediger på Wikidata
Baltimore
Død29. juli 1974[1][2][3]Rediger på Wikidata (32 år)
Mayfair
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, komponist, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, plateartist, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorge Washington Middle School
Forest Park High School
American University
EktefelleDonald von Wiedenman (19711971)
SøskenLeah Kunkel
BarnOwen Vanessa Elliot
NasjonalitetUSA
GravlagtMount Sinai Memorial Park Cemetery
Medlem avThe Mamas and the Papas
The Mugwumps
Musikalsk karriere
PseudonymMama Cass, Mama Cass Elliot, Cass Elliot
SjangerRock, folkemusikk, poprock, sunshine pop
InstrumentVokal
Aktive år19591974
PlateselskapRevolver Music, Dunhill, RCA Records
Nettstedhttp://www.casselliot.com/
IMDbIMDb
Signatur
Cass Elliots signatur

Mama Cass var et fremtredende medlem av The Mamas and the Papas, et folk-pop-band som ble meget kjent med hits som «Monday Monday», «California Dreamin'», «I Saw Her Again» og «Dedicated To The One I Love» på slutten av 1960-tallet. Mama Cass var kjent som overvektig.[4][5][6]

Ungdom

rediger

Elliot vokste opp i Washington DC, og mens hun gikk på high school begynte hennes musikalske karriere da hun fikk rollen som en fransk sykepleier i skolemusikalen The Boyfriend. Etter denne erfaringen bestemte hun seg for at hun ville opptre, foreldrenes press for å få henne til å skaffe seg en akademisk grad førte ikke frem.

Etter dette flyttet hun til New York og gikk på audition for ulike teaterselskaper. Hun hadde allerede skiftet navn til Cass Elliot, der Cass var kjælenavnet faren ga henne (etter prinsesse Cassandra av Troja, som hadde vært rødhåret akkurat som Ellen Naomi), mens Elliot var en avdød venns navn som hun på denne måten ønsket å minnes.[trenger referanse]

Karrierens begynnelse

rediger

Hun spilte i flere teaterstykker, men tapte en hovedrolle til fordel for Barbra Streisand. Nesten samtidig som hun begynte løpebanen i teateret, startet hennes sangkarriere. I 1963 startet hun en folk-gruppe sammen med Tim Rose og John Brown, denne het først Triumvirate, men skiftet navn til Big Three etter at James Hendricks hadde tatt over for John Brown. Selv om de hadde en viss suksess med opptredener i nasjonale TV-programmer som The Tonight Show, Hootenanny og The Danny Kaye Show, ble gruppen oppløst i 1964.[trenger referanse]

I 1964 ble kvartetten Cass Elliot and The Big Three til, blant medlemmene var kanadierne Denny Doherty og Zal Yanovsky. Gruppen skiftet etter hvert navn til The Mugwump, og hadde sin base i en nattklubb i Washington DC. De ga ut en singel på Warner Music, men heller ikke denne gruppen hadde et langt liv. På slutten av året falt den fra hverandre, og Elliots solokarriere begynte i Washington.[trenger referanse]

Denny Doherty hadde gått sammen med John og Michelle Phillips og de opptrådte under navnet The New Journeymen. Trioen reiste til Jomfruøyene, og Cass sluttet seg til dem. Der ble gruppen The Mamas and the Papas til.[trenger referanse]

The Mamas and the Papas

rediger

Mama Cass var viktig for gruppen. Hun hadde en kraftig stemme som passet godt sammen med Michelle Phillips litt tynne sopranstemme. Ved siden av dette var hennes opptreden på scenen viktig. Hun fikk god kontakt med publikum. The Mamas and the Papas la opp i 1968.[trenger referanse] Under en turne ble Elliot arrestert i Southampton anklaget for å ha stjålet fra Royal Garden Hotel i Kensington.[6]

Solokarriere

rediger

Elliot gjenopptok solokarrieren og fikk umiddelbart fikk en stor hit med «Dream A Little Dream». Hun ga ut tre album solo og disse solgte dårlig. Elliot var deretter kortvarig karriere som kabaretartist.[6] Hun fikk en god kontrakt i Las Vegas,[7] men måtte bæres av podiet under sin første opptreden. Hennes overvekt begynte å kreve sitt. Hun fulgte mange dietter («Jeg vet kaloriinnholdet til alt som settes på bordet»), men hennes kamp var forgjeves.[trenger referanse]

I 1969 hadde hun en stor hit med sangen «It's Getting Better», og i 1970 kom sangene «Make Your Own Kind of Music» og «New World Coming». I 1970 spilte Elliot i filmversjonen av PufnStuf og tok hun opp et album med rockestjernen Dave Mason.[trenger referanse]

Fra 1969 til 1973 var Cass Elliot en velkommen gjest i flere av USAs store TV-show.[trenger referanse]

Ekteskap

rediger

Elliot giftet seg to ganger: i 1963 med James Hendricks som hun spilte sammen med i The Big Three og The Mugwump. I april 1967 ble datteren Owen Vanessa født, og i 1968 ble de skilt. I 1971 giftet hun seg med journalisten baron Donald von Wiedenman.[trenger referanse]

I 1974, etter en vellykket turne i England, ga Mama Cass' hjerte opp. Mediene kunngjorde at hun hadde satt noe i halsen og blitt kvalt. Cass Elliot ble 32 år gammel.

Det går fortsatt rykter om at en overdose kostet henne livet, men ifølge den offisielle obduksjonsrapporten fantes det ingen spor av narkotika i blodet hennes.[trenger referanse]

Diskografi

rediger

Utmerkelse

rediger

I 1998 ble Cass Elliot og de andre medlemmene i The Mamas And The Papas opptatt i The Rock and Roll Hall of Fame. Hennes datter mottok den tilhørende prisen.

Referanser

rediger
  1. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Cass(andra) Elliot, FemBio-ID 8749, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 319, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rn4q3r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Farber, Jim (7. mai 2024). «‘The truth was just too painful’: the highs and lows of Mama Cass». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. mai 2024. 
  5. ^ Zoladz, Lindsay (9. mai 2024). «Cass Elliot’s Death Spawned a Horrible Myth. She Deserves Better.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mai 2024. 
  6. ^ a b c Historien om rock. Bind 7. Soul, sommer og surf. Den norske bokklubben. 1987. ISBN 8252518079. 
  7. ^ Historien om rock. Bind 6. Den norske bokklubben. 1987. ISBN 8252518060. 

Eksterne lenker

rediger