Cask

ølfat uten ekstra tilsatt kullsyre

Cask (egentlig «fat»[1]) er et ølfat (kagge) hvor det ikke tilsettes ekstra kullsyre, dermed får ølet en annen og mykere munnfølelse. Dette skal komme av det lave kullsyreinnholdet, og gjør at smaken av ølet blir tydeligere. Har man først blitt vant til øl fra cask fremstår øl fra keg som ubehagelig brusende og skarpt i munnen. Ulempen med cask er at den krever litt mer behandling fra barpersonalet og at ølet kun holder seg noen få dager når casken er åpnet. Øl på cask er ofte upasteurisert og tappes ved hjelp av håndpumpe, elektrisk pumpe eller tyngdekraften.

Rauchbier tappes fra en øltønne.

I dag finnes øl på cask først og fremst i Storbritannia, men det finnes også enkelte steder i Tyskland (der det gjerne kalles holzfaß, altså trefat). Noen få puber serverer øl fra cask i Skandinavia, og noen moderne mikrobryggerier har begynt å produsere og levere øl på cask. I Norge leverer Nøgne Ø og Haandbryggeriet øl på cask til en håndfull puber.

Etymologi rediger

Cask kom inn i engelsk på midten av 1500-tallet fra mellomfranske casque, «fat», «tønne», «hjelm», og igjen overtatt fra spanske casco, «skalle», «tønne», «hjelm», opprinnelig i betydningen «potteskår» fra cascar, «å bryte opp», som ble tatt fra vulgærlatin *quassicare, frekventativ av latinske quassare, «å riste», «splintre».[2]

Referanser rediger

  1. ^ Prestesæter, Jan E. (1937-2008) (1998). Engelsk-norsk teknisk ordbok. Ski: Formatic fagbokforl. s. 111. ISBN 8290431163. 
  2. ^ «cask (n.)», Online Etymology Dictionary