Cardsharing er en metode for å dele dekrypteringsnøklene som trengs for å se en bestemt kanal fra en tilbyder på sin paraboltuner. Ettersom signalene som dekrypteres tilhører betalingstjenester er cardsharing forbudt etter Almindelig borgerlig Straffelovs § 262: «Den som ved å bryte en beskyttelse eller på annen måte rettstridig skaffer seg en vinning ved å få tilgang til fjernsyns- eller radiosignaler, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år.» Metoden baserer seg på tjener-/klientmodellen, hvor en maskin deler ut ressurser som andre maskiner trenger, en teknikk som også kan brukes til lovlige formål.

Det er utarbeidet emulatorer som kan kjøres på en vanlig PC, fortrinnsvis satt opp som dedikert server. Da cardsharing forutsetter at en deltager har et betalt abonnement skjer det oftest mellom venner, og ikke gjennom større nettjenester.

I Skandinavia driver Scandinavian Pay-TV Organisations against Piracy (STOP) kontroller for å avdekke bruk av cardsharing eller piratkort. Dette gjøres med peilebiler som finner steder som tar inn signalene uten at det er registrert abonnement[1]

Referanser rediger