Caproni Ca.79
Caproni Ca.79 var en firemotors variant av bombeflyet Caproni Ca.73, som også var bygd med interne struktur av metall. Det var bygd på anmodningene av det italienske flyvåpenet Regia Aeronautica som hadde opprettet en spesialskvadron, for å teste luftkrigsteoretikeren Giulio Douhets ideer om et «luftslagskip».
| Caproni Ca.79 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Bombefly | ||
| Produsent | Caproni | ||
| Designet av | Gianni Caproni Rodolfo Verduzio | ||
| Introdusert | 1927 | ||
| Status | Bombefly | ||
| Brukt av |  Italia | ||
| Mannskap | 5 | ||
Teknisk beskrivelse rediger
Ca.79 flyet hadde samme oppbygning som Ca.73, men med en intern struktur av ulike metallegeringer som stålrør, ståltråd og duraluminium. Flykroppen bestod av en stålrørskonstruksjon trukket med duk, med den forreste seksjonen med cockpiten og neseenden bekledt med duraluminiumplater. Ca.73 hadde det typiske kjennetegnet på Caproni-flyene fra 1920-tallet ved å ha vingene arrangert i «omvendt sesquiplan», det vil si en og en halv - en «hel» vinge med størst vingespenn nederst, en «halv» vinge øverst opp. Vanligvis var det omvendt i mellomkrigstiden med den «halve» vingen nederst. Som Ca.73 var den nederste vingen i skulderpartiet på flykroppen i toplansvinkel mens den øverste vingen var flat. Men til forskjell fra Ca.73 hadde Ca.79 en mer normal halefinne med et sett horisontal balanseror.
Likedan hadde Ca.79 flyet også en motorgondol hvilende på støttestativer mellom vingene med et par motorer satt rygg mot rygg, en trekkpropellmotor og en skyvepropellmotor. Men det ble montert to ekstra trekkpropellmotorer av samme type som de andre, Isotta-Fraschini Asso 500, på individuelle motorgondoler festet i den nederste vingen. Deretter fikk flyet en samlet ytelseskraft på 2 000 hestekrefter med sine fire motorene.[1][2]
Dobbelt ratt i cockpiten som var helt åpent, var blitt innført som allmenn praksis på flermotors Caproni-fly for piloten og annenpiloten. Forut i neseseksjonen satt skytteren med en scharff-ring man monterte maskingevær på, som også betjente bombeutløsningsmekanismen fra sin plasseringen. Som med Ca.73 fantes det en korridor fra den ene enden til den andre, og akterut hadde man en scharff-ring øverst, og et skyttertårn som kan senkes ned under flygning.[2]
Spesialskvadronen rediger
62ª Squadriglia S.B.P. (Sperimentale Bombardamento Pesante) «Bombardieri Giganti» del 9º Stormo Bombardamento Terrestre er tittelen på den italienske spesialskvadronen som var opprettet for å teste ulike flytyper, og Ca.79 i 1927 var en av de få flytypene som var blitt introdusert for testing. Det ble tre år senere overgått av sin større kusinen Ca.90 som var samtidens største fly den gang.
Spesifikasjoner rediger
- Type: Firemotors dobbeltdekker bombefly
Dimensjoner rediger
- Lengde: 15,10 m
- Vingespenn: 25,0 m
- Høyde: 5,60 m
- Vingeareal: 143 m²
- Tomvekt: 6 500 kg
- Normalvekt: 9 800 kg
- Maksvekt: 11 000 kg
- Besetning: 2
Ytelser rediger
- 4 Isotta-Fraschini Asso 500 500hk væskekjølte motor i tandem
- Topphastighet: 220 km/t
- Tjenestehøyde: 5 000 m
Bevæpning rediger
- 4 maskingevær i skytterposisjoner forut på nesen og akterut.
- Bomber: 2000 til 3200 kg i bombelast hvorav:
4 500 kg bomber (internt)
4 500 kg bomber (utevendt)
32 100 kg bomber
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Aeroplani Caproni, s. 117
- ^ a b https://www.flightglobal.com/FlightPDFArchive/1930/UNTITLED0%20-%200097.PDF
Litteratur rediger
- Rosario Abate, Gregory Alegi, Giorgio Apostolo; Aeroplani Caproni - Gianni Caproni and His Aircraft, 1910–1983, utgitt av Associazione Museo dell`Aeronautica «G. Caproni», 1992
- Gregory Alegi, I bombardieri sperimentali a Grande Autonomia, i Aeronautica, Nr.12, Roma, Associazione Arma Aeronautica (AAA), Desember 2009 (Anno LIV), ISSN 0391-7630.
Eksterne lenker rediger
- http://www.airwar.ru/enc/bww1/ca79.html (russisk)