Canones Nidrosienses

Canones Nidrosienses er en samling kirkerettsforskrifter som ble innført i Norge i forbindelse med opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152-53 eller noe senere i forbindelse med kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1163, eller i 1170-årene. Dokumentet med kirkereglene ble funnet i 1930-årene sammen med Magnus Erlingssons kroningsed i et engelsk manuskript fra 1200-tallet.[1] Det er skrevet på latin, men er senere oversatt til norsk (nynorsk) av Eirik Vandvik[2].

Nicholas Breakspear, senere pave Hadrian IV - mulig forfatter av Canones Nidrosienses

Innhold rediger

Innholdsmessig er Canones bygd på innholdet i kirkeretts-«eksperten» Gratians Dekretum (Decretum Gratiani) fra ca. 1140. Det er delt i 15 punkter eller Canones:

  • Can. 1: Kirkeeiernes plikter og rettigheter
  • Can. 2: Geistlighet og krigstjeneste
  • Can. 3: Forbud mot legmannsinvestitur
  • Can. 4 og 5: Erkebiskop- og biskopvalg
  • Can. 6, 7 og 8:Regulering av presteekteskapet
  • Can. 9: Bestemmelser om dåp
  • Can. 10: Forbud mot skilsmisse
  • Can. 11: Forbud mot å drive handel
  • Can. 12: Forbud mot å ordinere fremmede klerker
  • Can. 13: Bestemmelser om tiendens betaling
  • Can. 14: Forbud mot jernbyrd
  • Can. 15: Forbud mot å bære pyntede skaut

Opprinnelse og datering rediger

Canones Nidrosiensies er det eldste norske bevarte regelsett for den norske kirken, men det bygger på tidligere kirkelig lovgivning fra andre kilder.[3]. Tidspunktet for iverksettelsen av reglene er imidlertid sterkt omdiskutert. Det ble først antatt at det var den pavelige utsending, kardinal Nicholas Breakspear (Nikolaus av Albano), den senere pave Hadrian IV, som hadde med seg dokumentet da han kom til Norge i 1152 for å opprette det norske erkebispesetet i Nidaros (Trondheim).

Walther Holtzmann hevdet at dokumentet heller stammer fra tiden rundt dåpen eller kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1162 eller 1163, og da forbundet med den pavelige legat under kroningen, subdiakonen Stefano av Orvieto.

En grundig gjennomgang av dateringsspørsmålet er foretatt av Vegard Skånland (1969) som konkluderte med at dokumentet er noe yngre, fra 1170-tallet,[4] og utformet av Øystein Erlendsson som var erkebiskop i Nidaros etter at den første erkebiskopen Jon Birgersson var død i 1157.

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon: Hadrian IV
  2. ^ Eirik Vandvik, Latinske dokument til norsk historie fram til år 1204, Det Norske Samlaget (1959)
  3. ^ Vegard Skånland, Det eldste norske provinsialstatutt, Universitetsforlaget (1969), s 30
  4. ^ Skånland (1969), s 180