Can-Am
Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur, må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet, ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
Can-Am, Canadian-American Challenge Cup, var en racingserie som ble kjørt i USA og Canada i regi av SCCA/CASC i årene 1966, 1974, samt Can-Am 1977 til 1986.
HistorieRediger
Can-Am ble etablert som en serie for sportsbiler av typen Formel Libre og Gruppe 7. Reglene var ekstremt frie, blant annet fantes det ingen begrensning på motorens størrelse eller hvordan bilenes aerodynamikk skulle utformes. Det gjorde at serien kunne lokke atskillige ambisiøse bilfabrikker, slike som Bruce McLarens nystartede fabrikk McLaren, Lola, Chaparral Cars og Porsche. Til og med Ferrari, March, BRM og Ford deltok i perioder. I seriens storhetstid, 1966-1974 var McLaren det mest framgangsrike teamet, med fem strake titler, hvorav to var for New Zealands McLaren og Denny Hulme Bruce McLaren omkom selv da han testet en Can-Am på Goodwood Circuit i Storbritannia.
Etter et par år hvor den dominerte formel 5000 blant sportsbilførere kom Can-Am tilbake, men uten sin tidligere glans, og var i stort sett formelbiler med påbygget karosseri. Serien nådde oppnådde aldri samme popularitet, og sto klart i skyggen av USAC National Championship og dens etterfølgere, PPG IndyCar World Series, når det gjaldt å lokke publikum i det nordlige USA og Canada. Av de kjente fabrikkene var det bare Lola som satset fullt ut på serien. Etter sesongen 1986 ble mesterskapet avsluttet for godt, siden også IMSA GT Championship gått forbi i popularitet.
