Camp Morton var en norsk fangsthytte ved neset Kapp Morton fem km øst for Fridtjovhamna, på nordvestbredden av Van Mijenfjorden, helt sør i Nordenskiöld Land på sentrale Spitsbergen, Svalbard. Om lag ti km lengre øst starter Kaldbukta. Anlegget ble opprinnelig reist som Camp Mansfield med to ferdigfabrikerte hus i 1918 på vegne av det britiske Northern Exploration Company. Stedet ble brukt som base for å undersøke forekomster av kull i Kolfjellet.

Camp Morton på kartet over Svalbard
Camp Morton
Camp Morton
Camp Morton på kartet over Svalbard

En tredje historisk bebyggelse her er Clara ville, som ble reist her i 1913 og forble beboelses- og fangsthus til nærmere andre verdenskrig da bare dette huset fortsatt stod. Dette lå ved restene av det eldre Michelsenhuset reist av ishavsskipper Ivar Stenehielm (Vardø) i 1901, og betalt av Christian Michelsen.[1]

Her er det rester av gruveanlegg, kullmasser med en tipphaug, skinneganger, og et skipsvrak nede ved stranda i sør.

Anlegget inngikk i det som utgjorde Fangstfelt 7 (Lågneset). Området ble brukt i norsk pelsdyrfangst i tiden før andre verdenskrig.[2]

Stedet fikk navn etter Shalto George Watson Douglas, jarlen av Morton (1844–1935), som besøkte Spitsbergen i 1906 og tok utmål i områder lengre nordvest på øygruppen.

Sysselmesteren på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av dette kulturminnestedet, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 59.
  2. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 57-61.
  3. ^ Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023 Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine. - Sysselmannen på Svalbard, Rapport 1/2013, side 87-91.

Eksterne lenker rediger