Camillo di Pietro
Camillo di Pietro (født 10. januar 1806 i Roma i Kirkestaten, døde 6. mars 1884 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie. Han var blant annet nuntius i Kongedømmet de to Sicilier og i Portugal.
| Camillo di Pietro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. jan. 1806[1] Roma | ||
| Død | 6. mars 1884[1] (78 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1839–), diakon (1839–), katolsk biskop (1839–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Roman College | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1884) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerDi Pietro var født i Roma. Farens familie var en av kjøpmennene på landet som ble rike og ble del av patrisiatet i Terni og Spoleto.[trenger referanse] Moren var fra Sermonetas hertugslekt, som var medlemmer av det romerske aristokrati og i samme slekt som pave Bonifatius VIII.[trenger referanse] Han var den andre av fire barn av Domenico di Pietro og Faustina Caetani. Han var nevø til Michele di Pietro (kreert 1801), som var kardinal og latinsk patriark av Jerusalem.
Ekklesiastiker
redigerHan ble utdannet ved Collegio Romano i Roma der han studerte humaniora og filosofi. Han begynte ved Seminario Romano der han studerte teologi, og senere ved Collegio di Protonotari Apostolici, der han ble doctor utroque iuris den 10. mai 1829.
Han ble monsignor den 15 januar 1829. Han virket ved Kongregaajonen fra Tridentinerkonsilet fra 1829 til 1832. Den 13. desember 1830 fremsa han foran de forsamlede kardinaler som skulle i konklave, orasjonen for pave Pius VIII. Han ble utnevnt til apostolisk delegat i Orvieto i 1832, og i Spoleto fra 1834 til 1835. Pave Gregor XVI kalte ham tilbake til Roma og fjorde ham til auditor ved Den hellige romerske rota den 6. april 1835. Han var bekretet i denne post i et motu proprio av 27. april 1835. Han fratrådte dette verv den 19. august 1839.
Prest, biskop
redigerHan ble subdiakon 19. mai 1839 og diakon 2. juni 1839. og ble presteviet 16. juni 1839. Så ble han utnevnt til titularerkebiskop av Berut av pave Gregor XVI den 8. juli 1839. Han var nuntius til Kongedømmet de to Sicilier fra 1839. Han ble utnevnt til ekstraordinær internuntius og apostolisk delegat til Portugal den 29. juni 1844.
Kardinal
redigerHan ble kreert til kardinal in pectore i 1853 av pave Pius IX. Utnevnelsen ble publisert i 1856, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke. I 1878 ble han valgt til kardinalkollegiets dekanus. Han spilte en essensiell rolle i å sikre den nøsdvendige garantier fra den italienske regjering om ikke å blande seg inn i pavevalget i 1878,[trenger referanse] fa pave Pius IX døde. Dette var det første konklave etter at Den hellige stol hadde mistet Kirkestaten. Han deltok ved konklavet 1878 som valgte pave Leo XIII.
Pave Leo XIII utnevnte ham til camerlengo i 1878, og dette verv hadde han inntil sin død.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839[2]
Referanser
rediger- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zd0w80, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org dipic, lest 28. september 2021