Camille Chamoun
Camille Nimr Chamoun (arabisk: كميل نمر شمعون, Kamīl Sham'ūn; født 3. april 1900 i Deir el Qamar, død 7. august 1987 i Beirut) var president i Libanon fra 1952 til 1958. Han var en av landets førende kristne ledere under mesteparten av den libanesiske borgerkrigen (1975 – 1990).
| Camille Chamoun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1900[1][2][3][4] Deir el Qamar | ||
| Død | 7. aug. 1987[1][2][3][4] (87 år) Beirut | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Saint-Joseph (–1923) (studieretning: lov og rett)[5] | ||
| Barn | Dany Chamoun Dory Chamoun | ||
| Parti | Constitutional Bloc (1934–1958) National Liberal Party (1958–1987) | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike (1900–1918) (avslutningsårsak: dissolution of the Ottoman Empire) Lebanese Republic under French mandate (1920–1943) Libanon (1943–) | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Sedertreordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1957)[6] | ||
Chamoun ble utdannet til advokat i Frankrike. Han ble valgt inn i det libanesiske parlamentet for første gang i 1934, og han ble gjenvalgt ved valgene i 1937 og 1943. Som forkjemper for Libanons uavhengighet fra Frankrike, ble Chamoun arrestert den 11. november 1943, og satt fengslet i elleve dager, sammen med Bishara el-Khoury og Riad Al Solh. Massive offentlige protester førte til hans løslatelse den 22. november 1943 som også feires som Libanons frigjøringsdag.
Chamoun ble gjenvalgt til den libanesiske nasjonalforsamlingen, i 1947 og 1951, og han satt som ambassadør til Storbritannia fra 1944 til 1946, og som ambassadør til FN etterpå. Da president Bishara el-Khoury ble tvunget til å gå på grunn av påstander om korrupsjon i 1952, ble Chamoun valgt til å erstatte ham. Mot slutten av presidentperioden, forsøkte forskjellige arabiske grupperinger med betydelig støtte i Libanons muslimer (spesielt sunni-muslimer) å styrte Chamoun og hans regjering i juni 1958. Chamoun var grunnlegger av National Liberal Party, og som leder av dette patiet ble han valgt til nasjonalforsamlingen igjen i 1960. Han ble beseiret ved valget i 1964. Chamoun huskes som en av de viktigste kristne nasjonalistiske ledere i Libanon.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Camille-Chamoun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Camille N. Chamoun, Munzinger IBA 00000004972, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119899810[Hentet fra Wikidata]
- ^ «الموقع الرسمي لرئاسة الجمهورية اللبنانية: السيرة الذاتية لفخامة رئيس الجمهورية اللبنانية كميل شمعون», besøkt 16. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-B-1957-14223[Hentet fra Wikidata]