Cagots

Cagots var historisk en samfunnsgruppe i Frankrike og deler av Spania som var utstøtt fra resten av samfunnet. Gruppen levde under ulike særregler, utsøtt fra andre, og ble sett ned på og diskriminert. Ordningen ble dels regulert med nedskrevne lover og dels av lokale skikker.

Folk identifiserte som agotes fotografert i Navarra rundt 1900.

Cagoter er kjente under ulike navn fra Baskarland, Béarn, Gascogne og Bretagne. Folk som tilhørte gruppen bebodde egne områder utenfor byer eller landsbyer (kjent som caogteries). De måtte gifte seg innenfor sin egen gruppe og kunne ikke arbeide, danse eller more seg med ikke-cagoter. Cagoter fikk ikke drikke vann eller vasket seg i vannkilder brukt av andre. De måtte ofte bære et merke på klærne, ofte rødt og formet som en gåsefot.

Gjenspikra cagot-dør i en kirke i Béarn.

Cagotane kunne bare utøve særskilte yrker, og var særlig tilsluttet tre- eller metallarbeid. De fikk ikke drive jordbruk eller selge næringsmiddel som mel, kjøtt, vin eller matolje til andre. Om de fikk adgang til kirken, hadde de gjerne egne, små innganger, eget vievann og fikk bare nattverd på enden av en pinne.

Gruppen var særlig utstøtt i middelalderen. Den første betegnelsen som trolig viser til de er fra år 1000; den første som bruker ordet «cagot» er fra 1288. Særbestemmelsene om cagotene ble opphevet på slutten av 1700-tallet, og de ble blant annet gitt fulle rettigheter under den franske revolusjonen, selv om uformell diskriminering kunne fortsette lokalt. Etter hvert ble cagotene likevel absorberte av lokalbefolkningen, eller de utvandret til den nye verdenen. I dag er det svært få som vil bekjenne et slik opprinnelse.

Eksterne lenker

• «Cagots» (23. mars 2009), Store norske leksikon. Fri artikkel hentet 27. januar 2015.
• «Cagots», Encyclopædia Britannica 1911
• Elizabeth Cleghorn Gaskell, «An Accursed Race» (1855)
• «The last untouchable in Europe», The Independent (2008)