Célestin Chouvellon

Célestin Félix Joseph Chouvellon M.E.P. (født 19. desember 1849 i Usson-en-Forez i Frankrike, død 11. mai 1924 i Chongqing) var en fransk katolsk prelat og misjonær i Kina, som var apostolisk vikar i Øst-Setchouan, med sete i Tchongking (Chongqing).

Célestin Chouvellon
Født		19. des. 1849
Død		11. mai 1924 (74 år) Chongqing
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1873–), misjonær, diakon (1873–), katolsk biskop (1891–)
Embete		Titulærbiskop (1891–) apostolisk vikar (1891–)
Nasjonalitet		Frankrike
Medlem av		Det parisiske ytremisjonsselskap
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen
Våpenskjold

Liv og virke

Prest

Etter sin presteordinasjon for Det parisiske ytremisjonsselskap, ankom Célestin Chouvellon Tchongking (Chongqing) i begynnelsen av 1874. Han ble utnevnt til misjonsapostolat i Kiangtsin og deretter Suitin, hvor han fikk spillerom for sin iherdighet.

St. Joseph-katedralen i Chongqing.

Apostolisk vikar, biskop

Han ble i 1891 valgt av sine medmisjonærerer til å etterfølge biskop Coupat som apostolisk vikar for Øst-Sichuan, noe pave Leo XIII approberte. Han ble bispeviet den 27. desember 1891 av Félix Biet, M.E.P., som var aposttolisk vikar for Thibet.

Han forble i denne stillingen i trettitre år (1891-1924) og besøkte stasjonene i hele sitt misjonsområde seks ganger.

Han bygde i Tchongking et sykehus som ble drevet av Franciscaines missionnaires de Marie, Sankt Paul-kollegiet drevet av maristbrødrene, og et trykkeri. Han grunnla avisen La Vérité. Han tilkalte karmelittene for å støtte misjonærene med sine bønner, og Petites Sœurs des pauvres for å åpne et gamlehjem. Han bygde det presteseminaret Tseu Mou-Shan. Syttifem kinesiske prester skulle bli ordinert der.

Biskop Chouvellon hadde en spesiell hengivenhet til Korsveien, som han mediterte over hver eneste dag. I 1910 omfattet misjonen 51 misjonærer, 46 kinesiske prester, tre seminarer med 130 seminarister, 341 skoler (for totalt 5.365 elever), 175 kapeller eller kirker, tre barnehjem med 327 barn, alt for 40.587 katolikker.

Hans siste pastorale rundreise slet ham ut; underveis ble han overfalt og ranet av røvere, og klarte bare å redde sin bispering. Han mottok den siste olje den 29. april 1924 omgitt av sine kolleger fra byen og rundt tretti kinesiske prester som var samlet der for åndelig retrett. Det var i sykesengen han mottok, på vegne av Poincaré-regjeringen, Æreslegionens Storkors, som hyllest til mer enn femti år i sitt apostolat.

Ved begravelsen den 14. mai 1924 deltok misjonærene i byen og området rundt, femti kinesiske prester, alle studentene ved presteseminaret, alle de kristne i byen, og et stort publikum.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
• Biskop Jacques-Léonard Pérocheau, M.E.P. (1787–1861) *bispeviet 1818
• Biskop Annet-Théophile Pinchon, M.E.P. (1814-1891) *1859
• Bishop Félix Biet, M.E.P. (1838-1901) *(1878)
• Biskop Célestin Chouvellon, M.E.P. (1849-1924) *1890